Identitetstyveri: Hva det er og hvordan det fungerer

Hva er identitetstyveri?

Identitetstyveri oppstår når noen ulovlig bruker en annen persons personopplysninger, vanligvis for økonomisk gevinst. Tyveri kan involvere navn, personnummer, kredittkortnummer eller bankkontoopplysninger. Det er et alvorlig kriminalitet som påvirker tusenvis av nordmenn årlig.

De fleste identitetstyveri skjer digitalt, gjennom hackingg av databaser eller phishing-angrep. Offereene er ofte uskyldige og blir først klar over problemet når de mottar krav fra kreditorer eller ser mistenkelig aktivitet på kontoene sine.

Hvordan gjøres identitetstyveri?

Tyver bruker flere metoder. Phishing er den vanligste: falske e-poster eller sider som ber folk logge inn eller dele sensitiv informasjon. Databrudd hvor hackere trenger systemer som inneholder personopplysninger er en annen metode. Noen ganger stjeles informasjon fra søppelavfall eller via skulderhøring.

En gang de har personopplysningene, kan tyver åpne nye kredittkonti, ta opp lån, bruke kredittkort eller gjøre andre uautoriserte transaksjoner. Noen ganger brukes informasjonen til å late som arbeidstaker eller søke offentlige ytelser.

Konsekvenser for offer og samfunn

For offer er konsekvensene alvorlige. Økonomiske tap er åpenbart, men psykiske belastninger er minst like viktig. Mange offere føler seg skamfull og usikker etter å ha vært utsatt. Det kan ta år å rette opp kredittrapporten og fjerne uautoriserte konti.

For samfunn og offentlig sektor påvirker identitetstyveri tillit til digitale systemer og offentlige tjenester. Når folk mister tillit til at deres personopplysninger er sikre, er det vanskelig å få aksept for digitalisering av offentlige tjenester.

Tall og trender

Statistikk om identitetstyveri i Norge

Politiekspert

"Identitetstyveri er en økende trussel som krever både politiinnsats og privat-sektor samarbeid. Offentlig sektor må styrke datasikkerheten og borgerne må være vaktsomme med sine personopplysninger."

Beskyttelse og tiltak

Både individer og organisasjoner kan ta tiltak. Bruk sterke passord, to-faktor autentisering, og vær skeptisk til forespørsler om personopplysninger. Overvåk kredittkort og bankkonto regelmessig. Organisasjoner skal kryptere data, holde systemer oppdatert og trene ansatte i sikkerhet.

Hvis du tror du er utsatt, handler raskt. Kontakt bankene dine og kredittkorselskaper. Anmeld til politiet. Kontakt Lånekassen eller andre aktører som du vet har brukt dine opplysninger. Få tilgang til din kreditrapport og se etter mistenkelig aktivitet.