Slik er det å bli offer for identitetstyveri
En norsk kvinnes kamp med identitetstyveri og veien tilbake til normalitet
Identitetstyveri er en alvorlig forbrytelse som påvirker både økonomi og psykisk helse. Norske myndigheter jobber for å forebygge og bøte på problemet.
Det kan skje hvem som helst. En ung kvinne delte sin historie om da identiteten hennes ble stjålet, og hvordan hun klarte å gjenopprette livet sitt og sitt gode navn.
Alt gikk såpass fort at jeg ikke engang skjønte det
En helt vanlig dag i mai mottok Sarah en SMS fra sin bank. Litt uvanlig – hun hadde ikke gjort noen oversøking. Et par timer senere var en annen transaksjon blitt gjort. Så en tredje. Sarah innså fort at noe var galt, og at noe av det verste som kunne skje henne, faktisk skjedde.
Identitetstyveri virker som noe som kun skjer andre mennesker, mennesker langt borte eller mennesker som har gjort noe galt. Men Sarah hadde gjort ingenting galt. Hun hadde bare vært et menneske på internett.
Hennes historie er dessverre ikke unik. Tusenvis av nordmenn opplever det samme hvert år, og mange sliter med konsekvensene lenge etter at det økonomiske tapet er gjort opp.
Tall og trender
Identitetstyveri er ikke en svingende trend – det er en påvoksende trussel i Norge, og tallene viser alvorlighetsgraden.
Nordmenn som utsettes årlig3 av 100
Gjennomsnittlig økonomisk tap95.000 kr
Anmeldelser identitetstyveri+18% siden 2023
Det startet med små tegn
Sarah hadde mottatt en phishing-epost som så veldig troverdig ut – det så ut som det kom fra hennes bank. Hun var normalt skeptisk, men eposten var så dyktig laget at hun klikket på lenken og tastet inn sitt brukernavn og passord.
"Jeg tenkte jeg var smart og sikker, at jeg aldri ville falle for sånt. Men jeg var utmattet den dagen, og eposten så så ekte ut. Når jeg skjønte det som hadde skjedd, følte jeg meg så dum og skamfull."
Mer enn bare penger
Det økonomiske tapet var en ting. 95.000 kroner tok banken seg av på kort tid, og det var forsikret. Men det psykiske tapet var større. Sarah sov dårlig i månedsvis, paranoid om at hakere ville gjøre mer skade.
Når din identitet er stjålet, har noen andre ditt navn, dine sosiale nummer, og kunnskapen til å låne penger i ditt navn. Selvtilliten blir rystet. Hver gang telefonen ringer, frykter du at det er enda en kredittkortselskap som skal fortelle deg om forbrytelser begått i ditt navn.
Det tok Sarah åtte måneder før hun følte seg normal igjen. Det tok enda lenger før hun kunne klikke på lenker fra sin bank uten at hjertet hennes slo fortere.
Hvordan du beskytter deg selv
Hold dine passord varierte og sterke. Bruk en passordbehandler som LastPass eller Bitwarden – de gjør det enkelt å ha unike passord på alle nettsteder.
Vær skeptisk til lenker. Din bank vil aldri be deg om sensitiv informasjon via epost eller SMS. Ringer de deg, legg på og ring tilbake på nummeret på din bankebrikke.
Overvåk din kredittrappport. Gratis nettsteder lar deg sjekke hva låneinstitutter vet om deg. Hvis det ser rart ut, kontakt banken din straks.
Livet fortsetter
I dag, nesten to år etter hendelsen, har Sarah gjenoppbygd sitt forhold til internett. Hun er mer forsiktig, men ikke paranoid. Hun hjelper nå venner og familie med å styrke deres digitale sikkerhet.
Hun vet at hennes historie kan hjelpe andre til å skjønne alvorlighetsgraden av identitetstyveri – og at det er noe som kan skje dem også. Men hun vet også at med riktig forholdsregler, kan man bli mindre sårbar.
Identitetstyveri kan ikke helt forhindres. Men det kan gjøres mindre sannsynlig, og mindre destruktivt. Sarah er bevis på at selv om det verste skjer, kan man komme seg gjennom det.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å bli offer for identitetstyveri» om?
Det kan skje hvem som helst. En ung kvinne delte sin historie om da identiteten hennes ble stjålet, og hvordan hun klarte å gjenopprette livet sitt og sitt gode navn.
Hva bør du vite om alt gikk såpass fort at jeg ikke engang skjønte det?
En helt vanlig dag i mai mottok Sarah en SMS fra sin bank. Litt uvanlig – hun hadde ikke gjort noen oversøking. Et par timer senere var en annen transaksjon blitt gjort. Så en tredje. Sarah innså fort at noe var galt, og at noe av det verste som kunne skje henne, faktisk skjedde.
Hva bør du vite om tall og trender?
Identitetstyveri er ikke en svingende trend – det er en påvoksende trussel i Norge, og tallene viser alvorlighetsgraden.
Hva bør du vite om det startet med små tegn?
Sarah hadde mottatt en phishing-epost som så veldig troverdig ut – det så ut som det kom fra hennes bank. Hun var normalt skeptisk, men eposten var så dyktig laget at hun klikket på lenken og tastet inn sitt brukernavn og passord.
Hva bør du vite om mer enn bare penger?
Det økonomiske tapet var en ting. 95.000 kroner tok banken seg av på kort tid, og det var forsikret. Men det psykiske tapet var større. Sarah sov dårlig i månedsvis, paranoid om at hakere ville gjøre mer skade.
Hvordan du beskytter deg selv?
Hold dine passord varierte og sterke. Bruk en passordbehandler som LastPass eller Bitwarden – de gjør det enkelt å ha unike passord på alle nettsteder.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
