Identitetstyveri: Trussel mot bedrifter og personer

Hva er identitetstyveri?

Identitetstyveri oppstår når en kriminell bruker personopplysninger fra en annen person for å begå svindel, åpne falske bankkonti eller gjøre kjøp. Tyvene kan ta opp lån i offerets navn, forfalske dokumenter eller begå annen forbrytelse mens de utgjør seg for offeret. Offerets kreditt kan bli ødelagt, og de må bruke tid og ressurser på å rense opp etter angrepet. Psykiske konsekvenser som stress og paranoia er også vanlige.

Metoder kriminelle bruker

Kriminelle får tak i personopplysninger gjennom datalekkasjer fra bedrifter, phishing-e-poster, falske nettsider eller ved å infiltrere datasyster direkte. Sosial manipulasjon (pretexting) brukes også; tyvene ringer banker eller offentlige etater og utgir seg for å være kunden. I Norge er personnummeret spesielt verdifullt fordi det brukes som primær identifikator i mange sammenhenger og banker. Dumpsterfugling og fysisk tyveri av post er også tradisjonelle metoder.

Konsekvenser for ofre og organisasjoner

Offer for identitetstyveri kan få økonomiske tap på hundretusenvis av kroner, ødelagt kreditt og år med oppfølging fra kredittadministrasjon og rettssystem. For bedrifter som blir kompromittert, følger dyre oppryddinger, juridiske konsekvenser, GDPR-bot og reputasjonskade. En stor datalekkasje kan koste en bedrift hundremillioner kroner direkte og indirekte gjennom tapt tillitt fra kunder.

Statistikk og skalering av problemet

Identitetstyveri er en raskt voksende kriminalitetsform som blir mer sofistikert og automatisert hvert år.

Hvordan beskytter du deg mot identitetstyveri

Privatpersoner kan beskytte seg ved å bruke sterke, unike passord, aktivere to-faktor autentisering og være skeptisk til uønskede henvendelser via e-post, telefon eller SMU. Regelmessig kontroll av kredittrapporter og mulighet for å sperring kredittfilen ved låneinstitutter er viktig. Bedrifter må investere i sikkerheitsinfrastruktur, dataminimering, kryptering, ansattrening og implementere streng tilgangskontroll. Samarbeid med spesialiserte sikkerhetsleverandører blir stadig viktigere.

"Ingen bedrift er for liten til å bli angrepet av kriminelle som søker personopplysninger"

Myndighets-arbeid og regulering

Myndighetene arbeider for strengere regler rundt håndtering av personopplysninger, og GDPR er ett viktig verktøy. Bedrifter må ta ansvar for å beskytte kundenes data, og rapportering av datalekkasjer skal skje raskere til både myndigheter og berørte personer. I fremtiden vil AI trolig brukes både av angripere for automatisering av angrep og av forsvarer for deteksjon og forhindring av identitetstyveri.