Isbrodder og iltrekkere: guide til vinterutstyr

Brodder – nødvendig sikkerhetsutstyr

Glatt is og isbelagte fjellstier er en av de vanligste årsakene til alvorlige fall og skader under vintervandring i Norge. Iltrekkere og isbrodder er enkel og effektiv teknologi som dramatisk reduserer fallrisikoen ved å skape grep mellom skosålen og underlaget. Utstyret veier lite, koster relativt lite og kan monteres og tas av på sekunder.

Det finnes et bredt spekter av produkter – fra enkle gummisoleplater med seks korte pigger til avanserte tekniske isbrodder med 12–14 skarpe ståltaggar for bruk i alpint klatrerrenn. Å velge riktig type for ditt bruksområde er avgjørende, både for sikkerhet og funksjonalitet.

Typer brodder og iltrekkere

Markedet deler seg i tre hovedkategorier: mikrobrodder for hverdagsbruk på isete veier og stier, halvbrodder for lett til moderat vintervandring, og tekniske isbrodder for alpin klatring og isfall. I tillegg finnes snøkramponer (gamasjetypen) for myke snøforhold.

• Mikrobrodder / iltrekkere – 6–8 pigger, for isete veier og tursti
• Halvbrodder (10 pigger) – for alpinsti og moderat vinterfjell
• Isbrodder (12–14 tagger) – for teknisk is og isfall
• C1/C2-brodder – for stiv fjellstøvel og alpin klatring
• Snøkramponer – for løssnø og postholing
• Kombinerte brodder med forgaffel – for isbre og blandet is

Slik velger du riktig brodd

Det viktigste er å velge brodder tilpasset aktiviteten og skoene du bruker. Mikrobrodder og halvbrodder sitter på sokkelen av støvelen med strikk eller ramme og passer de fleste tursko og fjellstøvler. Tekniske isbrodder krever en stiv støvel med tydelig bakre krum (bail) og fremre tåkant for binding.

Skoenes stivhet avgjør hvilken bindingstype som er mulig. Myke tursko – type B1 – passer kun til mikrobrodder og halvbrodder med fleksibel bindingsramme. Semi-stive fjellstøvler (B2) kan bruke halvbrodder og enkle isbrodder med kombinert binding. Stive alpinstøvler (B3) krever og støtter fullt teknisk isbroddsett med vipp- og skrubinding.

Montering og riktig bruk

Monter brodder mens du sitter, gjerne på en tørr flat overflate. Sjekk at alle låsemekanismer og stropper sitter godt fast. Gå først noen skritt på trygt underlag for å kontrollere at brodden ikke glir eller løsner. Er temperaturen under minus 10 grader, kan gummistrikk bli stiv og vanskelig å stramme – varm strikken i hånden før montering.

Gå med naturlig skritt og hold føttene parallelt for å bruke alle piggene aktivt. Unngå å gå på bart asfalt eller stein lenger enn nødvendig – dette sliter ned piggene raskere. Ta av brodder i teknisk krevende klatrepassasjer der skotrykket er viktigere enn grep på is.

Sikkerhet på is og i vinterterrenget

Brodder eliminerer ikke all risiko på is. Svart is (blank, gjennomgjennomsiktig is) er ekstremt glatt og krevende selv med brodder. Test alltid isen med staven eller en kjepp før du går ut på den. Istykkelsen bør være minst 10 cm for fotgjengere, 15–20 cm for skiløpere.

Bær alltid med deg ispigger – to korte, skarpe metallpinner montert på hjerteformet håndtak – når du beveger deg på islagte vann. Disse brukes til å heve seg opp av vannet om isen brister. Ispigger bør festes slik at de er tilgjengelige mens du svømmer med vinterklær på.

• Kontroller alltid istykkelse med stav eller kjepp
• Minst 10 cm is for fotgjenger, 20 cm for skiutflukt
• Bær alltid ispigger ved ferdsel på islagte vann
• Gå i spredtgåing – øk avstand mellom personer
• Unngå is nær åpent vann og bekkeinnløp
• Bær redningsliner ved isfiske og ekspedisjoner

Vedlikehold av brodder

Isbrodder av stål tåler mye, men rust er en fiende. Etter bruk, spesielt i salt sjøluft, skylles og tørkes brodder godt. Oppbevar de i stoff- eller plastpose – ikke i original esske om den er fuktig. Sjekk piggene regelmessig; butte pigger gir dårlig grep og bør skjerpes med en fil eller byttes.

Gummistrikk og plastlåser blir sprø med alderen. Bytt strikk og sjekk plastdeler etter 3–5 sesonger. Mange produsenter tilbyr reservedeler separat. En ødelagt strikk på tur er en kjent frustrasjon – pakk alltid med en ekstra strikk i nødutstyret.