Hva er IMO 2030 og hvordan påvirker det skipsfarten?

Internasjonalt regelverk endrer maritim industri

IMO 2030 er et internasjonalt regelverk vedtatt av Det internasjonale maritime organisasjonen som skal sikre at skipsfarten reduserer sine karbonutslipp. Regelverket innfører strengere krav til drivstoff og energieffektivitet for alle skip registrert under flagg som er medlem av organisasjonen. For norsk skipsfart er dette særlig viktig fordi Norge har en av verdens største flåter med over 1.200 skip som må oppfylle kravene.

Mange av de norske skipene er eldre og bruker konvensjonelt tung fyringsolje, som er langt mer forurensende enn moderne alternativer. Standarden krever at nye skip og eksisterende skip gjennomgår omfattende moderniseringer for å møte utslippskravene. Dette innebærer investeringer i nye drivstofftyper, motorer med høyere effektivitet og til og med helt nye skipskonsepter.

Investering i IMO 2030-kompatible skip er en engangsutgift som rederienes må gjøre nå, men som vil gi dem konkurransefortrinn i årene framover når standardene blir enda strengere.

Tall og trender

Norsk skipsfart må investere milliarder for å møte IMO 2030-kravene og modernisere flåten. Forventet investeringsbehov ligger på 45-65 milliarder kroner for hele flåten over de neste fem årene.

Slik fungerer regelverket

IMO 2030 setter grenser for mengden CO2 per ton last som skipet kan produsere over en gitt periode. For hvert skip beregnes en såkalt Energy Efficiency Index som måler hvor mye drivstoff skipet bruker i forhold til lasten det transporterer. Alle skip må oppnå en viss reduksjon av denne indeksen hvert år ifølge en fastlagt tidslinje. Skip som ikke møter kravene risikerer både bøter fra myndighetene og kan hindres fra å anløpe havner i strenge jurisdiksjoner.

"Vi ser at IMO 2030 ikke er et valg, men en nødvendighet for skipsfarten. Rederienes som ikke tilpasser seg raskt nok vil få alvorlige konkurranseulemper i det globale markedet."

Teknologiske løsninger

For å møte IMO 2030-kravene kan rederienes velge mellom flere strategier. Den første og enkleste er å bruke såkalte ship-fitter-løsninger, som reduserer energiforbruket gjennom mindre tekniske endringer som bedre propelldesign, hullforbedringer og optimalisert ruteplanlegging. Disse løsningene er relativt rimelige men gir moderat reduksjon i utslipp.

En annen løsning er å bytte drivstoff helt eller delvis. Sertifisert biodiesel og andre fornybare oljeprodukter kan blandes med konvensjonelt drivstoff og reduserer umiddelbar utslipp. Imidlertid er disse dyrere og tilgjengeligheten er ikke sikker i alle havner verden over, noe som skaper logistiske utfordringer.

Den tredje og mest ambisjøse løsningen er å bygge nye skip som bruker hydrogen, ammoniakk eller andre grønne drivstoff. Norske rederier som Wärtsilä og Kongsberg har allerede akseptert ordre på slike skip fra innovativt orienterte rederier.

Globale konkurrenter rykker frem

Danske og finske rederier har investert tidlig i grønn maritim teknologi og sikret seg posisjoner som teknologiledere. De drar fordel av at IMO 2030 gjør deres skip mer verdifulle på andehåndsmarkedet. Norske rederier risikerer å bli hengende etter dersom de ikke handler raskt og strategisk med sine investeringer.

Samtidig åpner det seg nye forretningsmuligheter for norsk industri. Norske skipsverfter og teknologileverandører har mulighet til å bli globale ledere innen grønn maritim teknologi hvis de investerer aggressivt i innovasjon og etablerer seg tidlig i markedet.

Skipsfarten i 2030 og videre

Eksperter forventer at norsk maritim industri vil transformeres radikalt innen 2030. Mange gamle skip vil bli faset ut fordi oppgraderingskostnader blir for høye i forhold til skipenes resterende verdi. Samtidig vil det oppstå et aktivt marked for brukt ship-teknologi der mindre rederier kan kjøpe oppgraderte løsninger til rimelige priser.

IMO 2030 er bare starten på en lengre transformasjon. Allerede nå diskuteres IMO 2040 og 2050, som vil stille enda strengere krav til utslipp. Dette betyr at skipsfarten må gjøre en fundamental omstilling fra fossilt basert energi til fornybar og hydrogen-basert drivstoff.