IMO vs ISO: Hvilket sertifikat trenger rederi?

To standarder, ett mål

IMO og ISO representerer to ulike tilnærminger til maritim sikkerhet. IMO fokuserer på internasjonale kjøler og operativ sikkerhet, mens ISO har en bredere fokus på energistyring og miljø. For norske rederier betyr dette ofte dobbel sertifisering. Valget mellom dem handler mindre om enten-eller og mer om både-og i praksis.

IMO-sertifisering ble etablert i 1974 og er den eldste standarden. Den dekker aspekter som stabilitets-, håndtering av farlig gods og båtmannskap. ISO 50001 kom senere, i 2011, og fokuserer spesielt på energieffektivitet. Begge er lovpålagt for store kommersielle skip, men gjeldende regler varierer etter flaggstat.

Ulike krav, ulikt omfang

IMO-sertifikater kontrolleres av klasseselskaper som DNV og Lloyds. De inspiserer skip fysisk minst en gang per år. ISO-sertifisering krever dokumentasjon av energistyringssystemer og årlige revisjon av prosesser. Tiden mellom inspeksjoner varierer: IMO-skip får årlig utsyn, mens ISO kan kontrolleres mindre hyppig. For rederiledelsen handler det om ressursallokasjonen.

Et tredje perspektiv er flaggstatens rolle. Norske skip flagget for Norge må oppfylle både norsk maritim lovgivning og IMO-konvensjoner. Dette gir faktisk enklere compliance enn skip flagget andre steder, fordi det er færre lag med byråkrati.

Kostnader og operativ belastning

Gjennomsnittskostnad for IMO-sertifisering ligger rundt 800.000 kroner per skip årlig, inkludert inspeksjon og dokumentasjon. ISO 50001 koster omkring 500.000 kroner årlig. Kombinert blir dette en vesentlig post på skipets budsjett. Imidlertid kan energieffektivisering gjennom ISO-prosessen spare årlige drivstoffkostnader på 1-2 millioner kroner.

Operativ belastning skal ikke undervurderes. Sertifisering krever dokumentasjon av prosedyrer, opplæring av mannskap og regelrett styring av avvik. Større skip med dedikert compliance-team håndterer dette lettere enn mindre rederi som må strekke ressursene.

Tall og trender

Norges maritime sektor er i omstilling. Hele 78 % av norske skip under 5000 tonn har søkt eller mottatt IMO EEXI-sertifikat (2024). Samtidig øker andelen som velger kombinert IMO/ISO-sertifisering. Industriens gjennomsnittlige investeringer i compliance har økt med 34 % siden 2022.

Valg av strategi for din rederiflåte

Små rederi bør prioritere IMO først, siden det er lovmessig. Deretter ISO hvis energieffektivitet er en kostnadsfaktor. Mellomstore rederi tjener på kombinert sertifisering umiddelbar, fordi inspeksjonene kan koordineres. Store rederi bør vurdere dedikert compliance-ressurs – investeringen betaler seg innen ett år.

Det finnes også et tredje alternativ: selvdisklar under norsk flagg uten klasseSELSKAP. Dette reduserer kostnader, men øker byråkratisk kompleksitet og reduserer markedsverdi. Banker og assurandører er skeptisk til skip uten klasseSELSKAP.

Fremtiden: Strengere krav kommer

IMO 2050-strategien varsler enda strenger emissjonskrav. Dit skal hele industrien være på vei til karbon-nøytral. Dette betyr at både IMO og ISO vil bli enda mer sentrale i årene framover. Rederi som investerer i sertifisering nå, ligger foran når regelverket strammes til.

Konklusjon: For norske rederi er spørsmålet ikke enten-eller mellom IMO og ISO, men hvordan disse kan implementeres kostnadseffektivt parallelt. Fagekspertise og planlegging er nøkkelen.