Plastgjenvinning: hvor godt virker det egentlig?

Plastgjenvinning: en løgn vi tror på?

Du setter plastflasken i gjenvinningsbeholderen. Du tenker: «God samvittighet, jeg gjør min del for miljøet.» Men hvor går flasken egentlig? Blir den gjenvinnet til ny plastflaske? Eller blir den havnet på en deponering eller forbrent i en inkinerator? Svaret er: det er mye verre enn du tror.

Plastgjenvinning er blitt et symbol på miljøbevissthet. Men realiteten er komplisert og ofte desillusjonerende. Vi besøkte gjenvinningsanlegg, snakket med eksperter, og fulgte hva som skjer med plastflaskene dine etter du putter dem i beholderen.

Slik ser prosessen ut

Når du leverer plast til gjenvinning, samles det fra hele områder og transporteres til sorteringsanlegg. Der blir plast sortert mekanisk eller manuelt — arbeidere eller roboter deler den inn i PET, HDPE, PP, og andre plasttyper. Denne prosessen er krevende og feilfattelig. Mye plast blir miskategorisert og havner på avfall.

Deretter sendes den rene plast til gjennvinningsfabrikker. Der blir den omgjort til nye produkter — ofte for dårlige produkter enn originalen. Plastgjenvinning er «nedgjenvinning» — plastfibrer blir kortere og mer sprøtte hver gang. Så en plastflaske kan gjenvinnses kanskje to ganger før den er for dårlig til bruk. Samtidig oppstår det spørsmål om hvor skal alt dette skje? Europa? Asien? Mange vestlige land har sendt plast til Asien, men når asiatiske land nå nekter å ta imot det, sitter vi igjen med problemet.

Tall og trender

Gjenvinningsratene for plast er mye lavere enn vi håper. I Norge gjenvinner vi omkring 30-35 prosent av all plast. Resten ender enten i deponier eller blir forbrent for energi (noe som slipper ut CO2). Globalt er gjenvinningsraten enda lavere — omkring 9 prosent. Det betyr at omkring 91 prosent av all plast som produseres, ender på avfall, uansett hvor den kommer fra.

Hvorfor fungerer det ikke bedre?

Først: det finnes for mange plasttyper. En «A»-plastflaske kan ha en PET-kerne og en HDPE-deksel. Sortering må være nøyaktig — og det er dyrt og vanskelig. Mennesker gjør feil. Roboter er bedre, men de er dyrt å investere i. Mange små kommuner har ikke ressurser.

For det andre: økonomien fungerer dårlig. Ny plast er billig — det er gjort fra olje som er rimelig. Gjenvinnet plast er dyrere å behandle. Så over tid, må prisen på ny plast øke for at gjenvinning skal være lønnsomt. Men da øker prisen på produkter, og folk blir sint. Det er politisk vanskelig.

For det tredje: folk kaster dårlig. De gjenvinner ikke separat eller legger ikke-gjenvinnbar plast i gjenviningsbeholderen. Det ødelegger hele partiet. En pizza-boks som er sølet til av olje, kan ødelegge hele lasset med ren plast fordi den smitter alt rundt seg.

Hva er løsningen?

Eksperter sier det samme: gjenvinning er ikke løsningen. Det som er nødvendig, er å redusere plastforbruket. Færre plastbeholdere, bedre design, og bruk av andre materialer. Noen land har forbud på engangsplast. EU innfører stadig strenger regler. Men Norge er ikke alltid i front på slike spørsmål.

En annen løsning er bedre design. Hvis alle plastprodukter var lagd av ett plastmaterial, var sortering mye enklere. Hvis merker brukte mindre plast, var problemet mindre. Og hvis produsentene tok ansvar for sitt avfall — en såkalt «extended producer responsibility» — ville de ha insentiv til å designe bedre produkter.

Hva bør du gjøre nå?

Hvis du vil gjøre noe for miljøet, er det bedre strategi enn å føle deg dårlig over plastgjenvinning. Reduser plastforbruket ditt helt enkelt. Kjøp mindre i plastbeholder. Bruk gjenbrukbare poser. Velg papir når det er mulig. Støtt bedrifter som har mindre plast. Dette er mer effektivt enn å stole på at gjenvinning skal løse problemet.

Ja, du skal fortsatt gjenvinna plast — det er bedre enn ingenting. Men ikke tro at det løser problemet. Plastgjenvinning er en «feel-good»-løsning som gjør at folk tror de gjør noe, mens problemet faktisk blir større og større. Den virkelige løsningen ligger i å redusere og redesigne — og det krever handling fra både industri, regjering og hver enkelt av oss.