Inkaer i Norge — status og kunstskatt

Inkasivilisasjonen — Amerikas mest sofistikerte rike

Når vi tenker på gamle sivilisasjoner, kommer egyptere og romare til sinns. Men få vet hvor sofistikert inkasivilisasjonen var. Fra omkring 1438 til 1533 e.Kr. kontrollerte inkariket (Tawantinsuyu på kechua) et område på størrelse med det moderne Vest-Europa. Ingen pyramider, men like imponerende: veier, slott, vannledninger og en av verdens største imperier uten skrift.

I Norge finnes inkakunst spredt på flere museum, særlig på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Her kan du se tekstiler, keramikk, metall og småfigurer som forklarer hvordan nordmenn kan samle og bevare kunnskap om en sivilisasjon som var på sitt høyeste for 600 år siden.

Norske inkasamlinger — fra ekspedisjoner til museo

Kulturhistorisk museum drevet av Universitetet i Oslo har en imponerende inkasamling. De eier blant annet tekstiler som bevis på inkaenes eksepsjonelle vevekunnskap — inkaene vevde mønstre så presise at maskinene fra 1900-tallet knapt kunne gjenskape dem. Hver tekstil var et status-symbol, og mønstre fortalte om eieres klasse og etnisk tilhørighet.

Nordiske arkeologer og antropologer reiste til Peru fra tidlig 1900-tall. Disse ekspedisjonene endte med at gjenstander ble sendt til museer hjemme. I dag jobber museum i Norge og Peru for å dokumentere og digitalisere disse samlingene, slik at kunnskapen ikke går tapt.

Tall og trender

Inkakunnskap har blitt mer tilgjengelig for norske publikum de siste 15 årene. Digitalisering av museumsamlinger og økt interesse for ikke-europeisk antropologi har ført til flere utstillinger og kurs på universiteter.

Tekstiler — inkaenes mest undringsverdige kunstart

Hvis det er én ting som gjør inkasivilisasjonen unik, er det tekstilene. Inkaene hadde ikke papyrus eller pergament, men de hadde ull — fra alpakkaer og lama — og de brukte den som kanvas for både kunst og informasjonssystem. Kipu (eller quipu) var en form for knyttet tekstil som fungerte som rekneskapsbok og historiearkiv.

Farger i inkaene var hentet fra lokale planter og insekter — rødt fra koshinillenlus, blått fra indigo, og gult fra safran. Mønstre var abstrakt eller geometrisk, ofte med djuple symboler knyttet til kosmos, himmelen og solens syklus.

Keramikk og figurer — spirituelle gjenstander

Inkaens keramikk var ikke bare praktisk — det var religiøst. Små gullbelagte småfigurer (chiamacas) ble brukt i ritualer, ofringer til guder og under fetisjbruk. Keramikk var dekorert med ansikter og dyr som lama, puma og slange — skapninger som hadde dypere betydning i inka-kosmologi.

Nordiske museum har hundrevis av disse gjenstandene. De gir innsikt i hva inkaene trodde på, hvordan de feiret og hvordan de forstod sitt sted i univers.

Fra fagperson — inkakunstens betydning

«Inkakunsten er ikke bare vakker — det er et komplekst språk. Hver tekstil, hver keramikkskål, hver figur har lag av betydning. Når vi samler og bevarer disse gjenstandene i norske museum, bevarer vi menneskers filosofi og visjon,» sier arkeolog og kurator Dr. Ellen Fjølstad ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

"«Inkakunsten er et komplekst språk, ikke bare vakker arkeologi.»"

Besøk og lær — norsk tilgang på inka-kultur

Hvis du er nysgjerrig på Amerikas eldste sivilisasjoner, er du ikke alene. Norske museum legger ned betydelig innsats for å gjøre inkakunnen tilgjengelig. Kulturhistorisk museum tilbyr både vanlige utstillinger og spesialiserte seminar om tekstiler, keramikk og arkeologi.

Peruvianske og norske arkeologer arbeider nå sammen for å digitalisere disse samlingene. Snart kan du utforske inkakunst fra hjemmekontoret ditt.