Inne i insektenes sensoriske mirakler

En helt annen verden – tusen ganger mindre

Tenk deg en verden hvor lukt er så sterk at du kan følge en enkeltperson gjennom en masse mennesker blindfoldet. Tenk deg et lys som flimrer med hundre bilder per sekund istedenfor fem. Tenk deg at du kan føle vibrasjonene fra noen som trapper på en greitt fra ti meter unna. Tenk deg at du har tolv tusen øyne og allikevel ser alt i monokrom.

Dette er insektenes verden. Vi mennesker tror at vi opplever verden slik den «er» – men det er egentlig bare en veldig begrenset del av virkeligheten som vår nevnsystem til å registrere. Når en sommerfugl flyr, et lys gjør den verden et helt annerledes sted enn det du og jeg ser. En maur som marsjerer inn i en kakao-plante, har en taktil og kemisk-sensorisk opplevelse som gjør Jødenes femtiende dimensjon til en dårlig tegnefilm.

Dr. Elisabeth Franzen har brukt det meste av sin karriere på å forsøke å forstå denne verden. Hun bruker elektrofysiologi, imaging og atferdsstudier for å kartlegge hvordan små dyr oppfatter sin miljø. Når hun snakker om insektenes sanser, snakker hun om mirakler.

Lukten som ordbok og kompass

For mange insekter er lukt den viktigste sanset – mye viktigere enn syn. En mannlig mø kan registrere en enkelt molekyl av hun-mølls feromonhormon fra en kilometer unna. Hvis han hadde vårt luktsans, ville det vært som å stå i en tom fotballstadion og detektere at noen hadde spist en appelsin på tribununen dagen før.

Insekter bruker lukt som et kompleks språk. Maur utsondrer kjemikalier for å kommunisere – en kjemikaliemelding som betyr «mat her», en annen som betyr «hjelp meg», en tredje som betyr «fare». En maurkoloni på tusen individer kan koordinere et angrep eller en flukt ved å følge kjemiske piler som mennesker ikke kan lukte eller se.

For sommerfuglen handler lukt også om å finne mat og finne partner. Når du ser en sommerfugl som flyr rundt blomster, vet den ikke nødvendigvis at det er blomster – den følger lugtkart som hennes hjerne har lagret siden hun var liten. Det er som om verden hennes er laget av duft istedenfor lys.

Øynene som kamera og radar

Insekters øyne er konstruert helt annerledes enn menneskets øyne. Mens vi har to runde øyne med en linse i midten, har mange insekter hundrevis eller tusenvis av små optiske enheter kallt facetter – derav ordet «sammensettet øye». Et mosekslitte har tolve tusen av disse facettene, hver med sin egen linse.

Takket være denne konstruksjonen ser insekter verden på en helt annen måte enn vi gjør. De oppfatter bevegelse med sinnsykt presisjon – selv små bevegelser oppfattes som store, rykk. Farger som vi ikke kan se er tydelige for dem. Ultrafiolett lys, som er usynlig for mennesker, er en helt normal del av insektenes fargepalet – blomster har ultrafiolett mønstre som setter opp piler for pollinator-insekter.

Mosekslittet kan se i hele 360 grader rundt seg – ingen dødvinkler. Og selv om de ikke ser like skarpt som vi, ser de verden som en video med hundre bilder per sekund istedenfor våre fem eller seks. Det betyr at selv det minste bevegelse – en pil som spretter eller et rovdyr som nærmer seg – er tydelig registrert.

Tall og trender

Insekters sensoriske evner overgår menneskenes på nesten alle måter – bortsett fra lyd. Deres verden er et kompleks av kjemikalier, lys og vibrasjoner som vi bare begynner å forstå.

Ordene fra en som vet

Når vi studerer insektenes sanser, realiserer vi at verden ikke er som vi tror den er. Det er tusen andre verden inne i denne ene verden – og vi går rundt og ser og hører nesten ingenting av dem.

"Verden er ikke som vi tror den er. Det er tusen andre verdener inne i denne ene verden – og vi ser nesten ingenting."

Hva lærer oss insektenes sanser?

Forskningen på insektenes sanser har praktiske anvendelser. Droner bygges etter prinsippene for mosekslittets øyne. Luftfartsskip bruker insektens vibrasjon-deteksjon som inspirasjon. Selv kunstig intelligens tar lærdom av hvordan maur koordinerer arbeid gjennom kjemikalier. Insektene er små læremestere.

Når vi forstår insektenes verden, forstår vi også hvor begrenset vår egen verden er. Vi lever i et univers av lyd og visuell stimuli, men vi mister hundrer av sanser som andre organismer har. Vi ser ikke ultrafiolett, vi lukter ikke så godt som en hund, vi kan ikke gjøre vibrasjonene som en veps kan.

I 2027 og videre vil mer avansert teknologi tillate oss å enda bedre visualisere og forstå insektenes verden. Vi kan potensielt se gjennom mosekslittets øyne, følge en maurs kjemikaliebaserte kommunikasjon i realtid, og forstå hvordan en sommerfugl erfarer sin verden. Det vil åpne helt nye inntak til naturen.