Insektenes sanseverden mot menneskets — universer vi ikke ser

Hvem oppfatter verden som den virkelig er?

Mennesket har siden antikken antatt at vår opplevelse av verden er normen. Vi ser lys, hører lyder innenfor et spekter, og luker ved åndedrett. Alt annet antas å være mindre perfekt. Vitenskapen har avdekket at mennesket er nokså blinde og døve i kosmisk sammenheng. Insekter oppfatter verden på måter som gjør menneskets sanser nærmest primitiv.

En bie kan se UV-lys som vi ikke har navn på, en sommerfugl kan lukte en partner fra kilometer avstand, og en cricket kan høre lydfrekvenser som skulle få menneskets trommelinner til å eksplodere. Spørsmålet blir: hvem oppfatter verden som den virkelig er — mennesket eller insektet?

Tall og trender

Synet — mennesket ser bare «en kanal»

Mennesket tror at det ser fullstendig farger, men vi har faktisk en begrenset fargepallett. Vi ser rød, grønn og blå. Mange insekter, særlig bier og sommerfugler, ser minst fire fargekanaler — noe som inkluderer ultraviolett lys. For en bie er blomsten ikke bare gul, men den har et helt ultraviolett mønster som gjør det lett å finne nektar. Mennesket ser ingenting av dette.

"For en bie er verden i UV-lys en helt annen og mye mer detaljert arkitektur enn mennesket oppfatter."

Luktesansen — det usynlige samfunnet

Hvis synet er menneskets dominante sans, er lukten insektenes. En hunnsommerfugl frigjør feromoner som en hannsom­merfugl kan lukte fra kilometer unna. For mennesket, som har omtrent 400 olfaktoriske reseptorer, er dette nesten uforståelig. En insekt kan ha tusen ganger flere luktseneste.

Dette gjør at verden for en insekt er mindre visuell og mer kjemisk. Insekter lever i et landskap av luktssignaler som formaterer hele deres atferd — hvor de legger egg, hvem de kopulerer med, hvor maten ligger. Et menneske kan aldri fullt forstå denne verden.

Høring — fra infralyd til ultralyd

En cricket produserer lyd ved å gnisse vingene. For mennesket er det en monoton tone. Men for en annen cricket er det et komplekst mønstersignal som inneholder informasjon om kjønn, helse og forplantningsevne. Crickets kan oppfatte lydfrekvenser opptil 100 kilohertz — mens mennesket hører inntil 20 kilohertz.

Noen insekter som fluelarver kan høre ultralydbølger som mennesket ikke oppfatter som lyd. Humler kan «høre» vibrasjonene fra blomster som signaliserer at blomsten er klar for bestøving. Denne verden av ultralydkommunikasjon er helt usynlig for mennesket.

Magnetfelt og andre sanser vi ikke har

Mennesket har fem sanser. Men noen insekter har flere. Bier kan oppfatte magnetfelt — noe som hjelper dem å navigere. De kan også «se» polarisert lys, som gjir informasjon om solas posisjon selv når den er skjult bak skyer. Denne informasjonen brukes til navigasjon og orientering.

Biens hjerne er ikke større enn en frø, men den prosesserer informasjon fra minst seks ulike sanser samtidig og bruker det til å orientere seg over lange avstander og finne mat. Menneskets hjerne er tusen ganger større, men vi trenger GPS-apper for å orientere oss.

Hva kan mennesket lære av insekter?

En fundamental leksjon er ydmykhet. Vi antar at mennesket er kronen på skapelsen. Men når det gjelder å oppfatte verden nøyaktig, er vi nokså inkompetente. En bie eller sommerfugl kan gjøre ting med sine sanser som mennesket ikke kan drømme om.

Det andre vi lærer er at verden vi oppfatter ikke er verden som den virkelig er — det er bare verden som mennesket kan oppfatte. Insekter lever i et helt annet univers av farger, lyder og lukt. Å forstå dette gjør oss mer ydmyk overfor naturen og mer nysgjerrig på alternative måter å eksistere på.