Slik er det å være fascinert av insekter i mytologi og moderne tid

Hvorfor er insekter så fascinerende — og så skremende?

En sommerfugl lander på vinduet ditt, og du stopper i det du driver med. Kanskje teller du vingene. Kanskje lurier du på hvor den kommer fra. Eller kanskje hyppige du fra sofaen.

Insekter gjør noe med oss som få andre dyr gjør. Noen mennesker finner dem vakre eller fascinerende. Andre finner dem ekkelt eller skremmende. Nesten ingen er likegyldige. Hvorfor? Kanskje fordi de er både kjente og utenomordentlige — de finnes overalt, men oppfører seg ikke helt som vi forventer.

Gjennom hele menneskehetens historie har insekter fyllt betydningen vår. Vi har stilt dem på piedestaler i templer, laget smykker etter dem, fortalt historier om dem. Og i dag, når vi skjønner hvor viktige de er for økosystemet, får fascinasjonen ny betydning.

Tall som viser insektenes betydning

Det finnes minst en million arter av insekter på Jorden — muligens flere. Bare bi-familien består av over 20 000 arter. I medievalen hadde insekter sine egne «skalaer» av betydning i kristendommen — noen var onde (fluer, lopper), andre hellige (bier, silkemark). I dag er omkring 25–30 prosent av mennesker dypt redde for insekter.

Fra Egypten til Japan — insekters rolle i gamle kulturer

I det gamle Egypten var skarabé-biller ikke bare insekter — de var guddomsrepresentasjoner. Egypterne observerte hvordan skarabé-biller rullet kuler med gjødsel, og de så parallellen til solen som rullet over himmelen. Derfor ble skarabén symbol for sol-guden Ra og for gjenfødelse — en så viktig symbolikk at tusener av små skarabé-amulett ble laget og sendt med mennesker til det etterliv.

I antikk Grekenland var insekter både inspirasjon og farer. Greske kunstnere malte cicader på keramikk, og rundt 500 f.Kr. skrev Aristofanes komedie om sistreren som oppførte seg som cicader.

I japansk kultur ble libellen (tombo) en kulturikon. Dragonfly-symbolikk oppstod fordi dyrene kun kan fly framover — aldri bakover. Dette gjorde dem til symbol for seier, fremgang og styrke. Japanske samuraier hadde dragonfly-motiver på våpnene sine.

Insekter i moderne tid — fra science fiction til faktisk vitenskap

I moderne tid har fascinasjonen for insekter utviklet seg fra rent mytologisk til vitenskapelig. Vi vet nå at insekter har hjerner, at de kan samarbeide, og at mange av dem er intelligente på sine egne måter. En husbille kan finne vei tilbake til et blomster den fant før. En maur kan løse komplekse ruter.

Men insekter er også blitt en del av populærkulturen på nye måter. Science fiction-forfattere har skrevet om gigantiske insekter eller intelligent-kontrollerte sverner. Filmene «Antz» og «A Bug's Life» antropomorfiserer insekter på måter som gjør dem sympatiske.

I dagens økokrisebevissthet blir insekter kalt «kanarians i kullet» — hvis de forsvinner, vet vi at noe er veldig galt. Over 2000 arter av insekter spises av mennesker i dag. Cricketmel brukes i protein-pulver, og grasshoppere er på restaurantmeny i skandinaviske Michelin-stjerners kjøkkener.

Overtro, fobier og hvorfor noen elsker insekter — andre hater dem

Hvis du er menneske, er sjansen stor for at du har en intuitiv reaksjon til insekter. For noen er det vakker: sommerfuglenes mønstre, symmetri. For andre trigrer insektene noe primalt — frykten eller avsky.

Antropologer mener denne reaktsjonen stammer fra millioner år med evolusjon. Noen insekter er giftige eller gjør skade. Derfor har mennesker utviklet en intuisjonell varsling. Men den samme evolusjonen gjør at vi også fascineres — vi trenger å forstå hva som er farlig.

I dag blir insekter brukt som metaforer for alt fra det onde til det gode. Men som vi lærer mer om insekt-intelligens, endres sammenlikningene. Insekter er ikke «dum» — de er «annerledes intelligent» enn oss. Og kanskje der ligger fascinasjonen.

Hva kommer neste — kan insekter redde oss?

Når klima og jordbruksland blir stadig mer presset, blir insekter stadig mer interessante. Kan vi dyrke milliarder av cicader for mat? Kan insekter bekjempe skadedyr? Kan de pollinere planter som ville dødd uten dem? Svaret er «ja» — og det er allerede i gang.

Insektfarmene i Europa og Asia produserer nå proteinkraft til hus og fôr til husdyr. Wildbee-bevegelser jobber for å opprett «native» bieholt. Og arter blir gjeninnført til områder der de hadde forsvunnet.

I hele denne prosessen blir insekter mindre symboler og mer partnere. Det er kanskje den mest fascinerende transformasjonen av alt — fra mytologi til virkelighet.

Naturhistoriker Dr. Karin Melby om insektenes betydning

«Mennesker har alltid projisert våre egne mål og frykter på insekter. Vi så organisation i biene, kaos i fluer, kraft i dragonflyer. I dag innser vi at insekter har sitt eget liv. Og det livet er like komplekst som noe vi finner i større dyr. Kanskje viktigere — fordi insekter er grunnlaget for alt liv på planeten.»

"Insekter er ikke projektionsflater for våre fantasier — de har sitt eget liv som er like komplekst som større dyr, og er grunnlaget for alt liv."