Hva sagaene fortalte om insekter – og hva som er sant

Fra skarabé til slangefluen

I nordisk mytologi oppfylte insekter særlige roller i religionen og forestillingene om verden. Fluer og slanger ble ofte forbundet med sykdom og ulykke, mens sommerfugler symboliserte gjenfødselen og forandring. Litt som i andre kulturer – egypterne verdsatte skarabé-biller som symbol på fornying, mens greske filosofer brukte insekter som eksempel på både det perfekte og det fraværende av intelligens.

Men hva sier vitenskapen? Moderne entomologi – studiet av insekter – har avslørt at disse små dyreene er like fascinerende som noen mytologi fortalte – kanskje enda mer. En sommerfugl gjennomgår faktisk en komplett metamorfose, fra egg til larve til puppe til voksen – noe som fortsatt ikke helt forstås av vitenskapen. En be kan navigere ved hjelp av polarisert lys og solposisjon – evner som virker nær magisk selv i moderne øyne.

Sagaene kontra laboratoriet

Sega om Fenrir-ulven – som sprenger sine lenker og slutter seg til Loki under ragnarok – gjenspeiler kanskje nordmennenes frykt for rovdyrene de levde sammen med. Men små skapninger hadde også rolle: fluer ble ofte sett som budbringer av sykdom, en forestilling som viste seg å ha kjerne av sannhet. I moderne tid vet vi at noen flueart kan bære bakterier og virus – selv om nordmennene ikke visste mekanismen, oppfattet de korrelasjon mellom fluer og sykdom. Dragonflies var i mange kulturer sett som ombud mellom verden av levende og død – kanskje fordi de oppholdt seg ved vann som flere kulturer så som grensen mellom verden. Moderne forsking viser at dragonflies er noen av verdens mest sofistikerte insekter – de har nesten 360-graders sikt, kan flyte stille som en helikopter, og jakter fluer med 95 prosent fangstsuksess. Det er både effektivt og mystisk.

Når det gjelder bier og honning, hadde nordmennene riktig intuisjon – honning var verdifull, varmet opp kroppen og holdt seg godt. De skjønte kanskje ikke at honning er et naturlig konserveringsmiddel fordi det trekker vann fra bakterier og gjør dem handlerlaust, men de profiterte fra kunnskapen.

Gjenfødselsmetaforen som er VIRKELIG

Sommerfuglens metamorfose var for sagamennene et mysterium som må ha virket som magi. En grønn, krypende larve blir til en flygende, fargerik sommerfugl – hvordan var det fysisk mulig? I dag vet vi at larven gjennomgår en prosess hvor den faktisk bryter ned sine egne muskler og organer inne i puppen, og deretter gjenoppbygger seg som en helt annen organisme. Det krever DNA-instruksjoner som kommer fra samme celle, men som «aktiveres» på helt nye måter.

Bier gjennomgår også en fase-endring – hvor larven eller arbeidsomme bee kan bli dronning hvis den får tilgang til «kongelimelk» (royal jelly). Dette er ikke genetiske endringer, men epigenetiske – samme gene, annerledes aktivering. En dronning blir større, varer tre år i stedet for seks uker, og kan legge tusenvis av egg. Nordmennene hadde ikke ord for epigenetikk, men de observerte at besamfunnet hadde hierarki og spesialisering – og de ga det mytologiske betydning.

Tall og trender

Insekter dominerer biologisk mangfold på jorden. For hver menneskelig på planeten, er det omtrent 1,4 milliarder insekter. Deres rolle i økosystemer er fundamental – uten pollenerande insekter ville vi ikke ha frukt, grønnaker eller nøtter.

Hva sagen kunne ikke fortelle

De nordiske sagatellerne visste ikke om insekters sosiale strukturer – at maur organiserer seg i kolonier med hundretusener av individer, at termitter bygger turmeter høye strukturer, eller at mygg kan høre lyder av frekvenser mennesker ikke oppfatter. De visste ikke at en edderkopp spinner silke som er sterkere enn stål av samme tykkelse, eller at kakerlakker har eksistert i 300 millioner år og overlevd fem massive utslettinger. Hvis nordmennene hadde kjent disse fakta, ville de nok tro at insektene var magiske – kanskje endel fantastiske skapninger fra Muspelheim eller andre mytologiske verdener.

"Nordisk mytologi forsøkte å forklare verden gjennom histoire og fortellinger. Moderne vitenskap gjør det samme – gjennom observasjon og eksperiment. Insektene er kanskje det beste eksempelet på at virkeligheten er merkeligere enn noen saga."

Når mytologi møter mikroskop

En moderne entomolog kan tilgi at nordiske sagamenn var på rett spor – både med sin myskeutskyting for insekters evner og med deres forsøk på å forstå verden. De så insekter som viktige, verdifulle eller farlige – og det var ikke feil. De observerte mønstre selv om de ikke helt forstod mekanismene. De ga insektene roller i deres religiøse og kulturelle forstand, og gjorde dem sentrale i historiene de fortalte deres barn.

I dag kan vi sette sammen disse to verdener – ta den estetikken og respekten fra sagaene, og kombinere det med kunnskapen fra laboratoriet. Et dykk ned i insektverdenen er kanskje en reise back to vikingrenes undring, men armert med moderne sannhet.