Tilstand og trender i norske insektpopulasjoner — sirissenes rop forsvinner

Sommernattene blir stiller

Husker du sommernattene fra barndommen? Fulle av summing, surring og det karakteristiske chirp-chirp fra sirisser? Hvis du er barn i dag, vil du høre mindre av det. Norske insektpopulasjoner er i dramatisk fall. Over de siste to tiårene har den gjennomsnittlige insektmengden i Norge minket med hele 73 prosent ifølge data fra NINA. Det betyr færre bier, færre sommerfugler, færre siriszer — og færre lyder fra naturen som har ledsaget mennesker siden før vi hadde eldom.

Hva skjer med siriserne?

Siriserne — de små insektene som lager den sommernattens soundtrack vi kjenner så godt — er spesielt påvirket. I Norge finnes 21 arter av siriszer, men kun fire-fem er vanlig forekommende. De siste tiårene har de vanlige artene blitt mindre vanlige. Årsaken er mangfoldig: temperaturendringer påvirker deres livssyklus, tap av habitat fra urbanisering og jordbruk gjør at de har færre steder å bo, og plantevernmidler reduserer tilgangen til mat. En norsk forsker, Per Hofstad, mener hovedproblemet er manglende habitat. 'Vi har rasert buskkanter, fjernet gamle trær, og gjort landskapet ensformig,' sier han.

Bier, sommerfugler og skorpioner

Siriserne er ikke alene. Honningbiene, som er avgjørende for pollinering og mat-produksjon, har også lidd av tap av blomstrer og økt bruk av pesticider. Sommerfugler — både dagfugler og nattfugler — har minket med omkring 40 prosent de siste 30 år. Selv mindre påfallende insekter som mygger og små skorpioner viser tegn på befolkningssammenbrudd i enkelte områder. Det som er bekymringsfullt er at vi ikke helt forstår konsekvensene. Insekter er grunnlaget for hele økosystemet — de pollinerer planter, de brytes ned organisk materiale, og de utgjør maten for fugler og små dyr.

Tall og trender

Norske insektpopulasjoner har minket med 73 prosent over 20 år. Siriszer har gått fra meget vanlig til sjelden på mange steder. Honningbiene har mistet omkring 30 prosent av koloniene sine i det siste tiåret, og ville bier viser lignende trend. Eneste område med økning er pesticid-resistente arter og parasitter som har dårlig naturlige fiender.

Hva kan vi gjøre — konkrete løsninger

Alt er ikke tapt. Undersøkelser viser at små tiltak kan ha stor effekt. Dyrking av blomstrer — både ville og tamme — gir insektene mat. Å la naturlige buskkanter og grasarealer vokse opp gir habitat. Begrensning av pesticider og kunstgjødsel i både landbruk og privatehager hjelper. Og kanskje viktigst: bevissthet. Om du planter et par blomstrer, lar graset vokse i hjørner av hagen, og unngår pesticider, bidrar du til å reversere trenden. NINA har laget simple oppskrifter — og de fungerer.

"Hvis du gir insektene ett år med blomstrer og lite giftstoff, vil du se resultatet samme sommer. Deres respons er dramatisk og kort syklus gjør at de kan rekolonisere raskt."

Sommernattenes framtid ligger i våre hender

Sirissenes sang er mer enn bare en stemning fra barndommen — det er en indikator på en levende, sundt naturlandskap. Når de stille sommernetter blir stilere, er det tegn på at noe er alvorlig galt. Men med målrettede innsatser — både fra myndighetene gjennom miljølovverk og fra hverdagspersoner som planter blomstrer — kan vi reversere trenden. For kommende generasjoner sitt skyld, må vi høre sirisernes sang igjen.