Insektenes utrolige sanser: Muligheter for Norge

Millioner av år av evolutionens underverk

Mens mennesker har øyne som ser i tre farger, kan en fuglehumle se ultraviolett lys. Mens mennesker bruker nese for å lukte, kan en silkemoll lukte en potensiell partner fra flere kilometer avstand. Mens mennesker har stabil orientering, kan en flue gjøre hundretusen bevegelser per sekund uten å bli desorientert. Insekter har utviklet sanser som ville virket som science fiction hvis de var kunstig oppfunnet.

I dag forstår vi bedre enn noen gang hvordan insektenes nevrologiske og sensoriske systemer fungerer. Vitenskapsmenn og gründere rundt omkring begynner å etterligne disse systemene for å bygge bedre sensorer, droner, og medisinsk utstyr. For Norge, som har sterk forsking innen bioteknologi, åpner dette enorme muligheter.

De utrolige evnene til små vesener

En libellutt har 30 000 øyeceller per kvadratmillimeter — mennesker har cirka 200. Det betyr at libellutten kan se hundrevis av bilder per sekund, og håndtere bevegelse som mennesker aldri kunne. Denne evnen gjør libellulten til en av de mest effektive rovdyrene — den treffer sin byttedyr nærmest hundre prosent av tiden.

Mange insekter kan 'se' jordens magnetfelt og bruker det som kompass under migrasjoner. En hummer kan smake med sine antenner — de har kjemoreseptorer som kan oppdage molekyler fra flere meter unna. En orm kan kjenne vibrasjoner i jorden og vite at en rovdyr nærmer seg lenge før noen annen ville merket det.

Fra natur til teknologi

Bionik er vitenskapen om å etterligne naturen i teknologisk design. Forskningsmiljøer i USA og Europa jobber på å lage droner med synssystem inspirert av mosekukler — disse dronene kan navigere i komplekse miljøer uten GPS, kun basert på optisk informasjon. Andre bionikk-prosjekter fokuserer på luktesensorer inspirert av insekter, som kan brukes til å oppdage kreft eller mattrygghetsproblemer.

Det finnes også forsking på nervesystemer basert på insektenes struktur, som kan brukes til å bygge bedre kunstige hjerner for roboter og AI-systemer. Muligheter finnes overalt — man bare må se med insektenes øyne.

Hva kan Norge bidra med?

Norge har en sterk forskningstradisjon innen biologi, nevrovitenskap, og teknologi. Vi har universiter som jobber på bioteknologi-innovasjon, og en gründer-kultur som ikke har redd for å tenke stort. Et norsk forskningsmiljø rundt 'insektinspirerte sensorer' kunne potensielt bli verdensklasse.

Praktisk sett kunne norske bedrifter spesialisere seg på: droner inspirert av insekter, medisinske sensorer basert på insektenes evner, landbrukssensorer som kan måle insekthelse og planthelse, eller kunstig intelligens-systemer basert på insektnervernes effektivitet. En norsk droneprodusent som kunne gjøre droner som flyr som libellulter, ville være en konkurrent å regne med globalt.

Tall og trender

Fra en norsk neuroforskningsgruppe

"Insekter har løst problemer som ingeniører fortsatt jobber med. Ved å studiere hvordan en moth navigerer i mørket, eller hvordan en flue balanserer mens den flyr, lærer vi fysikk og informatikk vi aldri ville oppdaget ellers. For Norge handler det om å investere i denne kunnskapen nå."