Vi har testet 3 kjente insektmyter – hvor mange er faktisk sanne?

Insektmyter som lever videre

Insekter har lenge vært kilder til både fascinasjon og frykt. Fra små barn som blir advart om å ikke røre humler, til voksne som er sikre på at edderkopper springer inn i munnen deres mens de sover – insektmyters kraft er uendelig.

Men hvor kommer disse mytene fra? Og viktigst av alt: hvor mange av dem er faktisk sanne? Vi har gjort en dyptgående faktasjekk av noen av de vanligste insektmytene som sirkulerer.

Det viser seg at noen myter har kjerner av sannhet, mens andre er helt uten grunnlag. Og noen insektfakta er faktisk merkere enn mytene selv.

La oss grave ned i småkrypenes verden og finne ut hva som er virkelighet og hva som er løgn.

Edderkopp-myten: Spiser vi dem i søvnen?

«Du svelger åtte edderkopper i gjennomsnitt i søvnen hver natt.» Denne setningen har sirkulert på internett i minst to tiår, og tusener av mennesker tror den som evangelist.

Realiteten? Det er praktisk talt null sjanse for at du svelger edderkopper i søvnen. Edderkopper er ikke interessert i å krylle ned i menneskers munner. De foretrekker å holde seg borte fra store dyr og er faktisk redde for mennesker.

Myten oppsto trolig på 1990-tallet som et eksperiment på hvor lett falsk informasjon sprer seg på internett. Den viser hvordan vi kan tro på noe bare fordi vi leser det flere steder.

Faktisk: Edderkopper som bor i hus ditt, gjør deg vanligvis en tjeneste ved å spise mygger, fluer og andre plagsom-insekter. De er dine små, åtte-bente assistenter.

Tall og trender

Insektmyter formidler rask rundt verden gjennom sosiale medier. En amerikansk studie viser at falsk insektinformasjon deles 3–4 ganger oftere enn korrekt informasjon.

Hornetter og papir: Hva bygger de av?

En annen populær påstand: «Hornetter bygger sine reir av papir som de lager selv.» Dette er faktisk delvis sant – og faktisk imponerende.

Hornetter knuser visstnok ned trefibrer og blander dem med spytt for å lage en papiraktig masse. De bruker denne til å bygge komplekse, sekskantede kamre hvor de legger eggsene.

Men er det «papir» i den forstand vi kjent det? Egentlig ikke. Det er mer som papirmâché – fibrer og bindemiddel fra sårstoffet. Og hornetter bruker ikke papirbølger eller gamle aviser som innsats; de lager det fra null.

Så myten er ikke helt gal, men den er noe misforstått. Det er mer nøyaktig å si at hornetter lager en papirlignende substans fra naturlige materialer. Og ja, det er utrolig kolt når du tenker på det.

Øvrige myter under lupen

Myten: «Hvis du smaker bitter på en smølype, er den giftig.» Realitet: Dette er ikke engang en ekte test. De fleste insekter har ingen betydelig giftstoff i seg, og mange giftige insekter smaker ikke dårlig i det hele tatt. Denne myten kommer fra gammeldags børnelæring.

Myten: «Fluger kan smake alt fordi de har smagsløker på beina.» Realitet: Fluene har gjerne sensorer på beina som kan registrere kjemikalier, men det er ikke det samme som å smake slik som vi gjør det. De har også en rørformet snabel de bruker for å drikke næring.

Myten: «Bier dør etter at de stikker.» Realitet: Bare hunbier stikker – og ja, de dør etter det. Hannbiene (droner) stikker ikke.

Myten: «Kakerlakker kan overleve en atomeksplosjon.» Realitet: Denne myten oppsto fra en studie som viste at kakerlakker tåler høy radioaktiv stråling bedre enn mennesker, men de kan ikke overleve en faktisk atomeksplosjon.

Insekter er merkere enn mytene

Det interessante resultatet av vår faktasjekk er at insektene selv er så merkelige og imponerende at vi ikke trenger å oppfinne myter. Virkeligheten er allerede fantastisk.

En maurkoloni arbeider med organisasjon som rivaliserer menneskelig teknologi. En sommerfugl kan fly 3000 kilometer og finne sitt opphavshjem. En kakerlakk kan løpe 50 gangene sin egen kroppslengde på ett sekund.

Kanskje skulle vi bruke mindre tid på å frykte insekter og mer tid på å bli fascinert av dem. De fleste av dem gjør oss faktisk nytte – de pollinerer plantene våre, spiser plagsomt-insekter og dekomponerer død materie.

Så neste gang du hører en insektmyte – spør deg selv: Hva vet jeg virkelig om denne insekten? Og hva kan jeg lære som er enda mer fascinerende enn myten selv?