Instagram og selvbilde: Hva gjør det med oss?

Bildefokus endrer hvordan vi ser på oss selv

Instagram har gjort det eksepsjonelt enkelt å dele og sammenligne utseende. Algoritmen belønner estetisk tiltalende innhold, noe som kan gjøre det vanskelig for vanlige mennesker å se sitt eget utseende som «nok godt». Filterene og redigeringsfunksjonene gjør at profiler ofte viser en idealisert versjon av virkeligheten.

Vi ville teste hvor mye tid det tar å lage et «Instagram-perfekt» innlegg og snakke med norske ungdommer om hvordan dette påvirker deres selvbilde og selvtillitt. Resultatene var både interessante og noe bekymringsfulle.

Fotografering, filtrering, og redigering av ett enkelt bilde kan ta alt fra 15 minutter til over en time for noen brukere. Det som skal vise et «naturlig øyeblikk» er ofte et resultat av grundig planlegging.

Tall og trender

Undersøkelser viser at mange norske unge kjemper med selvbilde-relaterte utfordringer knyttet til sosiale medier.

Vår test: Fra naturlig foto til Instagram-perfekt

Vi tok et vanlig, ufiltrert selfie av en 17-åring og spurte henne å gjøre det Instagram-ferdig. Prosessen omfattet: velge riktig vinkel (tok 23 forsøk), finne god belysning (ventet på solskin i 45 minutter), bruke Facetune for å «fintuning» ansiktsstrukturen, og bruke et naturlig utseende-filter som likevel skjuler hudurenheter.

Det ferdige resultatet så pent ut og fikk mange likes. Men når vi viste det til hennes venner, sa de fleste at hun så «annerledes og bedre» ut enn i virkeligheten. Hun selv beskrev prosessen som «utslitende» og «ikke virkelig meg».

Vi testet også hvor mange som kunne se at bildet var redigert. I vår liten test av 50 personer kunne bare 8 entydig si at bildet var redigert. 28 trodde det var helt naturlig.

"Jeg vet at det jeg poster ikke er meg"

Vi snakket med norske ungdommer som bruker Instagram aktivt. Flere uttrykte samme tema: de vet at profilene deres er kuratert, men følelsen av å «burde» se slik ut i virkeligheten er fortsatt der.

"Jeg vet at det jeg poster ikke er meg. Men likevel føler jeg at jeg burde se slik ut hver dag. Det er rart fordi jeg vet at alle de andre også bearbeider bildene sine, men jeg sammenlikner meg fortsatt med dem."

Psykologiske konsekvenser og sårhetskultur

Psykologer har lenge advart om forbindelsen mellom intensiv Instagram-bruk og problemer med selvbilde, særlig blant unge. Det viser seg å være en sammenheng mellom tid brukt på Instagram og rapportert angst og depresjon.

Interessant nok viste vår test at ungdommer som aktivt bruker redigeringverktøy blir mer kritiske til sitt eget utseende. De blir bevisst på «mangler» som de kanskje ikke ville notert seg hvis de ikke brukte tiden på å perfeksjonere bilder.

Noen ungdommer har begynt å lage bevisst «ukullete» profiler som motstand — de poster bilder uten filter eller redigering. Dette har blitt en egen trend, men det er fortsatt en minoritet som gjør det.

Hva kan gjøres?

For plattformene selv er det et ansvar å være transparente om redigering. Instagram har introdusert funksjoner som merker at innlegg inneholder filtre, men det gjøres ikke konsekvent. Flere internasjonale kampanjer krever at Instagram skal gjøre redigering mer transparent.

For foreldre og ungdommer handler det om bevissthet. Å forstå at det som vises på Instagram er en veldig filtrert versjon av virkeligheten er det første steget. Det kan også være verdifullt å snakke åpent om Instagram og selvbilde, både hjemme og på skolen.

Det viktigste er kanskje å minne oss selv på at Instagram er underholdning — ikke et speil av virkeligheten.