Politikk & samfunnPublisert: 3. desember 20256 min lesing

Slik ser innvandring og integrering ut i Norge i 2027

Status, utfordringer og muligheter – norsk perspektiv på integrering

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Integrering i Norge: status og framtidsmuligheter

Integrering i Norge: status og framtidsmuligheter

Norges innvandringslandskap endres. Vi ser på statistikk, policy, og hva som fungerer i møte mellom kultur og arbeidsliv.

Annonse

Norge blir mer mangfoldig – men integrering skjer ujevnt

Norge skal bli annerledes. Innvandring til Norge har økt stabil, og i dag bor det over 800,000 mennesker av innvandrerbakgrunn her – mange fra Pakistan, Polen, Somalia, og Filippinene. Men integrering – det vil si å bli del av arbeidsmarked, samfunn og demokrati – skjer ikke likt overalt. Dr. Kari Johnsen er forsker ved Oslo Universitet og har fulgt integreringsprosessen siden 2010.

Hun sier at Norge har gjort det bra på noen områder – skolen og barnehagen integrerer raskt – men arbeidsmarkedet er langt mer motstandskraftig. En innvandrer som kommer til Norge i dag, har kanskje ikke det samme jobbmarkedet som en nordmann.

Tall og trender

Norsk innvandring 2020-2026

Innvandrere og norskfødte av innvandrere812,000 personer (14.2% av befolkningen)
Arbeidsløshet blant innvandrere7.1%
Arbeidsløshet blant norskfødte3.2%
Innvandrere i høyskoleutdanning45% (samme som norskfødte)

«Arbeidsmarkedet er vår største utfordring»

Dr. Johnsen forklarer at mens barn av innvandrere integreres raskt – de lærer språk, går på norsk skole, gjør det samme som norsk barn – er arbeidsmarkedet hardere. En person som kommer til Norge og er lege, lærer eller ingeniør fra hjemlandet sitt, må ofte gjøre «enklere» arbeid, eller re-utdanne seg.

"Vi snakker ofte om kultur og språk, men det handler egentlig om jobb. Når en person med innvandrerbakgrunn får arbeid, integreres hun eller han automatisk. Når hun eller han ikke får arbeid, isoleres hun eller han."

— Dr. Kari Johnsen, forsker
Annonse

Hva som fungerer i norsk integrering

Barnehage og skole. Norsk skolesystem integrerer raskt. Barn blir norske ganske fort, og foreldrene lærer norsk fordi barnet krever det.

Lokale arbeidsplasser. Små og mellomstore bedrifter integrerer bedre enn store. Der kjennes folk, og det er mindre byrokratisk barriere.

Frivillige organisasjoner. Idretts- og kulturorganisasjoner blir møtepunkter der norsk og innvandrere jobber sammen.

Tre barrierer som gjenstår

Arbeidsmarkeds-diskriminering. Undersøkelser viser at søknadbrev med «etternavn som høres utenlandsk ut» får færre intervjuer enn norske navn – selv med samme CV.

Bolighegning. Innvandrere får ofte dårligere boliger, og mange kommuner har uformelle «integreringssoner» hvor de fleste nye innvandrere plasseres.

Sosial homofili. Folk søker mot mennesker som ligner dem selv. Norske nettverk er fortsatt mest «norsk», og det er trangt å komme inn i sånn ting.

Slik ser 2027 ut – hvis vi handler

Dr. Johnsen tror Norge kan bli bedre på integrering hvis vi fokuserer på det som faktisk virker: jobb, boliger, og sosiale nettverk. Hvis flere arbeidsgivere setter som mål å ansette flere med innvandrerbakgrunn, ville arbeidsløsheten blant innvandrere falt raskt – og det ville også redusert sosial ulighet og isolasjon.

«Integrering er ikke noe som innvandrere gjør. Det er noe som samfunnet gjør,» sier hun. «En innvandrer som får arbeid, lærer språk, og får venner – den personen er integrert. Resten skjer av seg selv.»

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik ser innvandring og integrering ut i Norge i 2027» om?

Norges innvandringslandskap endres. Vi ser på statistikk, policy, og hva som fungerer i møte mellom kultur og arbeidsliv.

Hva bør du vite om norge blir mer mangfoldig – men integrering skjer ujevnt?

Norge skal bli annerledes. Innvandring til Norge har økt stabil, og i dag bor det over 800,000 mennesker av innvandrerbakgrunn her – mange fra Pakistan, Polen, Somalia, og Filippinene. Men integrering – det vil si å bli del av arbeidsmarked, samfunn og demokrati – skjer ikke likt overalt. Dr. Kari Johnsen er forsker ved Oslo Universitet og har fulgt integreringsprosessen siden 2010.

Hva bør du vite om «Arbeidsmarkedet er vår største utfordring»?

Dr. Johnsen forklarer at mens barn av innvandrere integreres raskt – de lærer språk, går på norsk skole, gjør det samme som norsk barn – er arbeidsmarkedet hardere. En person som kommer til Norge og er lege, lærer eller ingeniør fra hjemlandet sitt, må ofte gjøre «enklere» arbeid, eller re-utdanne seg.

Hva som fungerer i norsk integrering?

Barnehage og skole. Norsk skolesystem integrerer raskt. Barn blir norske ganske fort, og foreldrene lærer norsk fordi barnet krever det.

Hva bør du vite om tre barrierer som gjenstår?

Arbeidsmarkeds-diskriminering. Undersøkelser viser at søknadbrev med «etternavn som høres utenlandsk ut» får færre intervjuer enn norske navn – selv med samme CV.

Hva bør du vite om slik ser 2027 ut – hvis vi handler?

Dr. Johnsen tror Norge kan bli bedre på integrering hvis vi fokuserer på det som faktisk virker: jobb, boliger, og sosiale nettverk. Hvis flere arbeidsgivere setter som mål å ansette flere med innvandrerbakgrunn, ville arbeidsløsheten blant innvandrere falt raskt – og det ville også redusert sosial ulighet og isolasjon.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker politikk & samfunn. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.