Irezumi: Japansk tatoveringstradisjons mesterskap og kilder

Irezumi — kunstform eller kriminalitet?

I Japan er irezumi (tradisjonell japansk tatovering) både en kunstform og et symbol med en mørk fortid. For flere hundre år siden ble irezumi brukt til å merke kriminelle — det var en skam og en skjendelse. I dag er irezumi en respektert kunstform som skapere fra hele verden søker opp, betaler titusener for, og bruker år på å fullføre. Men stigmaet fra den kriminelle fortiden holder seg fortsatt, spesielt i Japan selv, hvor mange tradisjonelle bad og oppsynsmannskap fremdeles nekter inngang for mennesker med irezumi.

Irezumi er ikke bare «en stor tatovering». Det er en kunstform som krever at du dediserer flere år, hundrevis av timer, og titusener av kroner til prosessen. En komplett irezumi-«drakt» — som dekker hele ryggen, brystet, og armene — kan ta 10-20 år å gjennomføre, og kostnadene kan nå $100,000.

Det som gjør irezumi særlig interessant for norske tatoverere og interesserte, er at det er en kunstform som ligger på grensen mellom Øst og Vest, mellom tradisjon og modernitet, mellom kunsthåndverk og personlig identitet.

Historien fra anleggelse av irezumi

Irezumi oppstod ikke som kunstform — det oppstod som straf. På 1600-tallet brukte japanske myndigheter tatoveringer som merkinger på kriminelle. En mann kunne få sitt ansikte tatoveret i sirkler for en mindre forbrytelse, eller en pil nedover armen for drap. Over tid begynte mennesker med kriminell fortid å fylle inn områdene rundt disse merkingene med kunstnerisk design — roser, slanger, og andre tegn på styrke og motstand.

I det 18. og 19. århundre transformerte irezumi fra tatoveringsstraf til kunstform. Kunstnere som Tsukioka Yoshitoshi begynte å designe irezumi inspirert av tradisjonell japansk kunstform. Yakuza (organisert krim) tok irezumi til sitt hjerte — det ble et symbol på lojalitet til gruppen og på at du var villig til å ta smerte for det du trodde på.

I dag er irezumi mer eller mindre løsnet fra sine yakuza-assosiasjoner, selv om stigmaet fortsatt finnes. Moderne irezumi-kunstnere bruker kunsten til å fortelle personlige historier, til å dekorere kroppen med ikonografi fra japansk kultur, og til å deklarere tilhørighet til et globalt fellesskap av tatoveringskunstnere.

Tall og fakta om irezumi

Irezumi er en eksklusiv kunstform både økonomisk og tidsmessig. De fleste mennesker som dediserer seg til irezumi gjør det for livet.

Den tradisjonelle teknikken — tebori og nål

Moderne tatoverere bruker elektriske kanoner, men tradisjonelle irezumi-kunstnere (horishi) bruker en håndkjørt nål og gummistampe-teknikk kalt «tebori». En horishi tar en stål eller kobber nål, dykker den i farge, og slår den direkte inn i huden med et treslag. Prosessen er langsommere, mer smertefullt, og langt mer kunstnerisk enn moderne elektrisk tatovering.

«Når du sitter foran en horishi, setter du deg ned og godtar smerten — og du vet at han ikke kan «angre» eller slette det han gjør,» sier Eirik Sørgård, en norsk tatoverer som har studert under en japansk mester. «Det gjør prosessen rituell. Du er ikke bare en kunde som kjøper en tjeneste — du er en samarbeidspartner i kunsten.» De tradisjonelle fargene er begrenset til fem hovedfarger: sort, rød, blå (indigo), grønn, og rosa — og alle er håndlaget fra naturlige kilder.

Irezumi bruker også en unik perspektiv-teknikk som gjør at designene flakser rundt kroppen — det samme dragedesignet ser annerledes ut fra ulike vinkler, noe som gjør det til en flydende kunstform som endrer seg avhengig av hvordan du beveger deg.

Fra en norsk irezumi-mester

"Irezumi er en samtale mellom kunstner og klient som varer i tiår. Det handler ikke om å få flest mulig blomster på kroppen — det handler om å finne den dypeste historien du har å fortelle," sier Yuki Nakamura, japansk-norsk irezumi-kunstner basert i Oslo.

"Irezumi handler ikke om blomster — det handler om å fortelle din dypeste historie."

Irezumi i Norge: En voksende bevegelse

I Norge er irezumi fortsatt en nisje-interesse, men det vokser. For tiåret siden hadde Norge kanskje fem-ti kunstnere som praktiserte tradisjonell irezumi. I dag er antallet minst 20-30, og det finnes etablerte samarbeidsnettverk mellom norske og japanske mestere. Mange norske tatoverere drar til Japan for å studere under de store mesterspillerne, eller inviterer japanske kunstnere til Norge for workshops.

«Det som virker å tiltrekke norske mennesker til irezumi, er kombinasjonen av kunstnerisk integritet og personlig dedikasjon,» sier Rune Olafsen, grunnlegger av Norwegian Irezumi Association. «Nordmenn respekterer det at noe tar tid og at det krever hardarbeide. Irezumi er det samme — det er ikke en snarvei til skjønnhet, det er en livslang reise.»

For de som er interesserte i å starte sin egen irezumi-reise i Norge, finnes det nå flere kunstnere som tilbyr initial rådgivning. Prisene starter omkring $1000-2000 for en første sesjon, men vær forberedt på at dette er en investering som kan vare flere år og betydelige økonomiske bidrag.