Gjenfødt i blekk: min reise inn i japansk irezumi

Den første nålen

Jeg satt i en liten studio i Tokyo, kledd av til midjen, og vented på at tatove­ringskunstneren skulle begynne. Magen min snørpes av nervøsitet og forventning. Dette var ikke noen impuls­tatovering. Jeg hadde planlagt dette i år – valgt kunstner, tegning og samlet sparepenger. Nå skulle jeg endelig få den japanske irezumi-tatoveringen som jeg hadde drømt om.

Irezumi er ikke som de vestlige tatoveringene jeg hadde sett før. Det er hele historier skrevet på kroppen, tradisjon som former deg fysisk og mentalt, og en kunstform som går tusen år tilbake i japansk kultur.

Tall og trender

Irezumi-tatoveringer er i vekst blant vestlige tatove­rings­entusiaster. Flere kunstnere i Norge og Sverige er nå sertifisert i håndslått teknikk.

Kunstneren som møtet med tradisjon

Tatove­ringskunstner Takeshi hadde arbeitet i sin lille studio på outskirtene av Tokyo i 30 år. Hans hender var knyttede fra årene med arbeidet, men så fint å se når de tegnet designene på min hud. Han snakket engelsk og fortalte meg historien bak designet – en draketale som symboliserte motstandskraft.

"Irezumi er ikke noe du gjør fordi det er kjønt. Det er noe som velger deg. Det handler om å bli noe større enn deg selv."

Smerte, meditasjon og transformasjon

Hver sesjon varte 5-8 timer. Jeg lå på samme pute, samme stilling, mens Takeshi brukte tebori – den tradisjonelle håndslåtte metoden. Han brukte en bambusstokk med bundet nål, og arbeidet i et rytme som ble nærmest meditativt. Det var smertefullt, ja. Men på en merkelig måte var det også frigjørende.

Etter hver sesjon var jeg både utslitt og fyllt av energi. Min kropp var annerledes – mer min egen, ville jeg si. Hver gang jeg så tatoveringen i speilet, ble jeg påminnet på at jeg hadde gjort noe som skulle vare hele livet.

Mer enn kun estetikk

Irezumi har ikke alltid vært likeverdig behandlet i Japan. Historisk var det forbundet med yakuza og marginaliserte samfunnslag. Men i dag er det gjenoppdaget som kunstart av høy rang. Westlige mennesker som meg blir fascinert av det – kanskje fordi vi søker noe autentisk og dypt rotet i tradisjon.

For meg handler det ikke bare om å ha en vakker tatovering. Det handler om å være del av en rituell prosess, å respektere kunstneren og historien hans, og å bære noe som forbinder meg til japansk kultur og filosofi.

Livet etter irezumi

Det er nå et år siden jeg fullførte min første irezumi-tatovering. Min plan var alltid å få mer – det er jo slik tradisjonelle irezumi-entusiaster gjør det. Man bygger over tid. Jeg har allerede booket en ny sesjon med en kunstner i Sverige som arbeider i samme stil som Takeshi.

Jeg er ikke lenger bare Silje som jobber som journalist. Jeg er nå også en person som bærer japansk tradisjonell kunst på kroppen sin. Det har forandret måten jeg tenker på meg selv – gjort meg mer bevisst, mer demning av årene som går.