Sånn lærer du is- og snøracing — fra nybegynner til proffisjåfør

Når asfalten blir til is

Det er noe helt spesielt ved å ha full kontroll over en bil som glir på is. Motoren brøler, hjulene snurrer til siden, og du sitter med hjertet i halsen mens du kjører raskere og raskere inn i den neste svingen. Dette er is- og snøracing — og det er kanskje det gøyeste du kan gjøre med en bil på vinteren.

Men dette er ikke noe amatørlig rim-ram som folk gjør på snødekte parkeringsplasser. Dette er en seriøs motorsport med sin egen særegne teknikk, sitt eget utstyr og sitt eget språk.

Vi har snakket med noen av Norges beste isracere for å finne ut hva som gjør dem så flinke.

Tall og trender

Is- og snøracing er i sterk vekst i Norge. Flere og flere dropper sommerens asfaltracing for vintermotorsportens følelser.

Driften — kunsten å snurre

Det første du må forstå, er at isracing er det motsatte av normal kjøring. I stedet for å prøve å få kjørehjulene til å gripe asfalten, vil du at de skal gli kontrollert på isen. Dette kalles drifting eller oversteer, og det er teknikken som skiller amatørene fra profesjonelle racere.

En god drift starter før svingen. Du må falde bilen inn på en slik måte at bakhjulene begynner å gli før fronten. Deretter bruker du gassen og rattet for å opprettholde den kontrolerte gli helt gjennom svingen.

"Driften er ikke om å kjøre fort — det er om å kjøre sikkert raskest mulig. Kontroll er alt."

Utstyret som gjør differensen

Dine dekk er absolutt viktigste utstyr når du skal race på is. Spesielle isracingdekk med svinger som et kamikaze-piloter og stifter på bunnen gir deg grep som vanlige vinterdekk bare kan drømme om.

Bilen selv må tilpasses. Motorsportfolk justerer fjæring, differensial og bremsekraft for å få maksimal kontroll på isen. Hvis du er nybegynner, trenger du ikke å gjøre alt dette selv.

Sikkerhetstiltak er ikke valgfritt. En fullgod sikkerhetskrets, sikkerhetskabel, og hjelm som oppfyller Snell-standarden er påkrevd av arrangørene.

Trening — hvordan du blir bedre

Det første steget er å ta et introduksjonskurs. I Norge finnes det flere steder som tilbyr ett-til-tre-dagers kurs hvor du lærer det grunnleggende. Du blir satt bak rattet i en bil som er forberedt, og en erfaren instruktør sitter ved siden av.

Etter kurset bør du delta i løp på dilettantnivå før du forsøker noe mer seriøst. Dette gir deg praktisk erfaring og lar deg teste utstyret ditt i virkelige forhold.

Treningssecretoen er repetisjoner. Jo mer du kjører, jo bedre blir du til å føle hvor grensen går mellom kontrollert drift og ukontrollert spinn.

Risiko og ansvar

Vi skal være ærlige — is- og snøracing er en ekstremsport. Folk blir skadd, og hendelser skjer. Men i organisert racing er risikoen minimert gjennom strikle sikkerhetskrav.

Den største risikoen er overmotet. En nybegynner som tror han kan kjøre som en profesjonell er en fare for seg selv og andre.

Hvis du er interessert, start med et kurs på et etablert sted. Ring rundt og sjekk hva som finnes i ditt fylke. Husk — selv de beste racerne startet som nybeginnere.