Norges isbreen — naturens mest dramatiske kraft under observasjon

Norges isbreen — giganter av is

Norge er hjem for nogle av Europas viktigste isbreen — Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen, Folgefonna og Svartisen. Disse is-massivene dekker tilsammen tusenvis av kvadratkilometer og inneholder så mye friskt vann at de påvirker hele fjord-økosystemene omkring dem. En isbreen er langt mer enn en vakker naturattraksjon — det er en levende, bevegelig masse av is som langsomt flyter nedover fjell og dal, og som påvirker landskapet på dramatiske måter. Norske isbreen er også vitale klimaindikatorer — de forteller oss hvordan jorden endrer seg, og de gjør det gjennom sin størrelse og bevegelse.

Jostedalsbreen — Europas største

Jostedalsbreen er Europas største fastlandsbreen og strekker seg over ca 487 kvadratkilometer — det er større enn alle andre europeiske isbreen tilsammen. Breen er ikke en enkelt masse, men et system av flere sammenhengende isstrømmer. Fra Jostedalsbreen strømmer flere kraftige elver som Jostedalselva, som fra dagen den forlater breen bærer med seg gletsjer-fint 'glacial flour' som gir vannet en utsøkt turkis-farge. Jostedalsbreen har blitt observert siden 1600-tallet, og dokumentasjonene viser at breen har vokst og krympet over århundrene — en syklus som nå endrer seg dramatisk på grunn av global oppvarming.

Tall og trender

Norske isbreen er under ekstrem stress fra klimaendringer, med størrelser som krymper og smeltehastigheter som akselererer.

Klimaendringer og isens tilbaketrekking

I løpet av de siste 150 årene har norske isbreen krympet dramatisk. Jostedalsbreen alene har mistet ca 1000 kvadratkilometer isen siden 1900. Hardangerjøkulen har trukket seg tilbake så mye at gamle turistposter som var inne på breen for hundre år siden nå ligger på bar fjell. Denne endringen akselererer — tallet på år hvor isbreen ikke vokser tilbake i vintermånedene øker. Det som før var en naturlig syklus av vekst og tilbaketrekning, ser nå ut til å bli en enveiskurs mot mindre isbreen. For Norges økosystemer, for hydroelektrisk kraft og for vannforsyningen til millioner, er dette en omveltning.

"Isbreen er klokken som måler jordens temperatur. Og klokken akselererer."

Fra isbrepalmer til isbreflukten

En fascinerende konsekvens av smeltingen er at området rundt isbreen åpnes. Fjell som har vært dekket av is i tusenvis av år ser lys igjen — og med det kommer plantene. Vi er vitner til en 'isbrepalme' — området som tidligere var under is blir nå blomstrende alpink vegetasjon innen få tiår. Det er dramatisk, vakker og dystopisk alt samtidig. For hobbyister og naturelskere betyr dette at områder som før var utilgjengelig nå blir tilgjengelig for fjellvandring og utforsking.

Observasjon og naturvern

Norske universiteter og instituttet NORGESBREEN (Seksjon for breobservasjon) driver kontinuerlig monitorering av isbreendringer. De måler breenes tykkelse, hastighet og areal-endringer. Denne dataen er uvurderlig for å forstå klimaendringer og for å planlegge vannforsyning og kraft-produksjon. For hobbyister er det mulig å delta — NORGESBREEN arrangerer frivillige observasjons-ekspedisjoner hvor man lærer om geologi samtidig som man bidrar til vitenskap. En besøk til en norsk isbreen er ikke bare en vakker tur — det er en møte med jordens levende historie og en påminnelse om at vi lever på en planet i forandring.