Dykking & havets verdenPublisert: 5. april 20256 min lesing

Isdykking under norsk is — sportens ekstreme sidelinje for eventyrsjegere

Under meters tykt is i mørkt og iskaldt vann

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Isdykking under tjukk is krever ekstensiv trening, spesialisert utstyr og sjelekalm.

Isdykking under tjukk is krever ekstensiv trening, spesialisert utstyr og sjelekalm.

Under meters tjukt is, i mørkt og iskaldt vann — isdykking er en av de mest ekstreme vannidrettene. Vi ser på hvordan det praktiseres i Norge, hvor det gjøres og hvilke farer det innebærer.

Annonse

Det finnes mennesker som dykker under tykt is — frivillig

Dykking er allerede en ekstrem sport. Men det finnes mennesker som tar det et steg videre — de dykker ned under meter tykk is, i vannskulder som er rundt 0 til 4 grader Celsius, i total mørke eller med bare refleksen av snø oppover. Det kalles isdykking (ice diving), og det er kanskje den mest ekstreme formen for dykking som finnes.

Hvorfor gjør de det? Noen gjør det fordi det er der — fordi det er på grensen av det menneskelig mulig, og derfor fascinerer det mennesker som liker ekstrem og udokumentering. Andre gjør det for vitenskap — for å studere dyreliv og miljø under isen. Og noen, ja, noen gjør det bare for å si at de gjorde det.

Norge, spesielt i nord, har blitt et populært sted for isdykking de siste årene. Tromsø, Meløy og områdene rundt Finmark har blitt eventyrhovedsteder for mennesker som ønsker å dykke under is. Her kan du møte både nordmenn og internasjonale isdykkere som handler denne ekstrem hobbykulten.

Tall og trender

Antall isdykkere i Norge30–50 aktive certifiserte dykkere
Hvor mange prøver sertifisering hvert år5–10 nye dykker
Hyppigste årsak til dødsfallerDesorientasjon under is (65%) og hypotermia (35%)

Hva gjør isdykking så farlig? — Ikke bare temperaturen

Når du dykker under is, har du ingen direkte vei til overflaten. En normal dykker kan alltid orientere seg mot lyset fra overflaten og simme oppover. Men under is, er det totalt mørke oppover. Du får bare det du kalles en «guideline» — et tau som er festet til et hull i isen, som er din eneste vei tilbake. Hvis du mister dette tauet, kan du desorienteres og dø av panikkk.

Temperaturen er også dødelig. Selv med våtdrakt (typisk 7 mm tykk), kulde du få hypotermia (underkjøling) innen 30 minutter. Rask oppvarming er kritisk — hvis du reddes etter 40 minutter, kan du være død, selv hvis dykkemasteren prøver å gjenopplive deg.

Og så er der desorientasjonen fra CO2 oppbygging i masken og frosne ventiler. Noen isdykkere rapporterer at deres hjerner blir tåkete, og de mister retningssansen. Det kombineres med at kroppen dine er så kald at den ikke reagerer raskt. Det er en perfekt storm av faktorer som gjør det dødelig.

Annonse

Hvor i Norge gjøres isdykking — og hva ser dykker der nede?

Tromsø er isdykkinghovedstaden i Norge. Området rundt Tromsø har flere gode lokasjoner — sjøer som Presvannet og områdene rundt Nordpolen Explorer (som er et sted hvor man kan dykke under is ved siden av et tokt som går til Nordpolen). Dilemma Grotta nær Meløy er også populær.

Hva ser du der nede? Først og fremst is — den vakre strukturen av iskrystaller og snø over deg. Men også dyreliv: fisk som jobbes under isen hele året, koraller, sjøstjerner, og noen ganger — sjeldent — sjølejon eller andre marine dyr. Og mørke. Så mye mørke at din hodedelampe blir som et lite lys i en uendelig natt.

En isdykker rapporterte: «Det var som å svømme i rom. Mørkt, stille, og du har bare en liten linje som binder deg til livet. Og under deg, uendelig dyphet.» Det høres skummelt ut, og det er det. Men det høres også magisk ut, og det er det også.

Hvordan blir man sertifisert isdykker?

Du kan ikke bare svømme ut på en innsjø og dykke under isen. Det finnes strenge sertifikasjonsregler. Dykkeorganisasjoner som TDI (Technical Diving International) og PADI Tech tilbyr isdykking-kursus. Normale krav er: du må ha et grunnleggende dykking-brevét først (50+ timers erfaring), du må være i utrolig form, og du må gjennomgå intensive dagers trening.

Kurset dekker alt fra sikkerhet (hvordan man bruker guideline, hva som skal gjøres hvis du mister den) til nødprosedyrer (hva som skal gjøres hvis en dykker blir desorientert eller får problemer). Du lærer også om utstyret spesifikt for isdykking — kuldedrakt, regulatorer som ikke fryser, og sikkerhetssystemer.

Kostnadene er høye — et isdykking-kurs kan koste mellom 1500–3000 kroner, pluss utstyr som kan koste 10 000+ kroner. Og selv etter at du er sertifisert, må du dykke med minst to andre sertifiserte dykker og en guide. Du må aldri dykke alene under is.

Hva driver mennesker til å dykke under is?

Det er sannsynlig at det handler om det samme som driver folk til å klatre Mount Everest eller dykke ned i Mariana Graven — et behov for å prøve grensene for det menneskelig mulig. I moderne tid, hvor alt er forsikret og regulert, tilbyr ekstrem sport en sjelelig opplevelse av å være «helt og holdent levende». Du kan ikke være distrahert av telefonen når du svømmer under is.

Noen mennesker som blir isdykkere rapporterer at det løser deres angst. Når du må møte frykt helt direkte, under helt kontrollerte forhold, lærer sinnet ditt at det ikke er så farlig som det virker. Etter at du har svømt i mørke under is, virker resten av livet mindre skummelt.

Og så er der bare det at det er kjølig (bokstavelig talt). Det er noe som mennesker som elsker natur og friluftsliv tiltrukket til — muligheten til å oppdage et univers som veldig få mennesker kommer til å oppleve. Norge, med sin is og fjorder, tilbyr den muligheten på en måte som få andre steder i verden gjør.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Isdykking under norsk is — sportens ekstreme sidelinje for eventyrsjegere» om?

Under meters tjukt is, i mørkt og iskaldt vann — isdykking er en av de mest ekstreme vannidrettene. Vi ser på hvordan det praktiseres i Norge, hvor det gjøres og hvilke farer det innebærer.

Hva bør du vite om det finnes mennesker som dykker under tykt is — frivillig?

Dykking er allerede en ekstrem sport. Men det finnes mennesker som tar det et steg videre — de dykker ned under meter tykk is, i vannskulder som er rundt 0 til 4 grader Celsius, i total mørke eller med bare refleksen av snø oppover. Det kalles isdykking (ice diving), og det er kanskje den mest ekstreme formen for dykking som finnes.

Hva gjør isdykking så farlig? — Ikke bare temperaturen?

Når du dykker under is, har du ingen direkte vei til overflaten. En normal dykker kan alltid orientere seg mot lyset fra overflaten og simme oppover. Men under is, er det totalt mørke oppover. Du får bare det du kalles en «guideline» — et tau som er festet til et hull i isen, som er din eneste vei tilbake. Hvis du mister dette tauet, kan du desorienteres og dø av panikkk.

Hvor i Norge gjøres isdykking — og hva ser dykker der nede?

Tromsø er isdykkinghovedstaden i Norge. Området rundt Tromsø har flere gode lokasjoner — sjøer som Presvannet og områdene rundt Nordpolen Explorer (som er et sted hvor man kan dykke under is ved siden av et tokt som går til Nordpolen). Dilemma Grotta nær Meløy er også populær.

Hvordan blir man sertifisert isdykker?

Du kan ikke bare svømme ut på en innsjø og dykke under isen. Det finnes strenge sertifikasjonsregler. Dykkeorganisasjoner som TDI (Technical Diving International) og PADI Tech tilbyr isdykking-kursus. Normale krav er: du må ha et grunnleggende dykking-brevét først (50+ timers erfaring), du må være i utrolig form, og du må gjennomgå intensive dagers trening.

Hva driver mennesker til å dykke under is?

Det er sannsynlig at det handler om det samme som driver folk til å klatre Mount Everest eller dykke ned i Mariana Graven — et behov for å prøve grensene for det menneskelig mulig. I moderne tid, hvor alt er forsikret og regulert, tilbyr ekstrem sport en sjelelig opplevelse av å være «helt og holdent levende». Du kan ikke være distrahert av telefonen når du svømmer under is.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker dykking & havets verden. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.