Isdykking: Slik er det å oppdage isens verden

Valget: Varme eller forunder

Det er min tredje gang under isen, og jeg er fortsatt redd. Jeg legger meg ned på mavelig, åpner dykkerkuvertene mine, og snur hodet mitt ned mot hullet i isen — en mørk åpning som leder inn til noe jeg ikke helt skjønner ennå. Så pustes jeg inn som undervannsgull og glir ned.

Det jeg oppdager på den andre siden av isen endrer hver gang min forståelse av hva som er mulig for mennesker. Og det som fascinerer meg mest er ikke skjønnheten — det er erkjennelsen av at jeg går et sted som så få mennesker noensinne vil gå.

Hvordan isdykking fungerer

Isdykking er dykking under frossen vann. En eller to diykere går ned fra et hull som hakkes eller smeltes inn i isen. Du er altid knyttet til en linje fra overflaten, som gjør at du har en retur-vei hvis noe går galt. Du har spesiell utstyr som isolerer fra kulden — en dykkerdrakt som kan være 8-10 mm tykk, og undertøy av varme materialer.

Hvorfor gjøre det? Noen gjør det fordi de vil se hva som lever der nede. Andre som meg gjør det fordi det er der — det grunnleggende menneskeske ønske om å utforske det uforfalskede.

Tall og trender

Isdykking vokser som ekstrem-sport, spesielt i nordiske land og Canada.

Øyeblikket da verden endrer seg

Jeg huske min første isdykk. Du glir ned fra lyset inn i mørket, og dine øyne tar fem-ti sekunder på å justere. Så åpner verden seg. Snøen fra isen over hodet detter som snø, rolig og vemod. Rett under isen er planeten — masser av alger, små fisker, steder som har vært fryst på plass i sekunder, timer, dager. Du er en utenforstander som ser inn på et helt system som ikke på samme måte finnes andre steder.

Og kulden? Jo, kulden er reell. Dine fingre og tær blir betinget numb. Din ansikt der det ikke er dekket blir vel. Men det mentale — å være der, å bevitne dette — det overvinner den fysiske ubehag på måter som jeg ikke visste var mulig.

"Kulde er kun en hindring hvis du lar det være"

Kristian Jørgensen har vært isdykker i femten år og instruerer andre. Han har dykket under isen fra Arktis til Antarktis, og han vet nøyaktig hva som motiverer mennesker til å gjøre det.

"Første gang folk dykker under isen, de er redd. Det er naturlig. Men når de kommer opp igjen og forteller meg hva de så — det lyset, den freden, det oppdaget — de forstår at de bare opplevde noe som ikke mange mennesker noensinne vil. Og det endrer perspektivet på hva som er mulig."

Liv under isen

Det som slår meg mest under isen er stilheten. Nei, ikke stilhet — det er en slags fremd. Alle lyder som opptar meg på overflaten — vind, folk, trafikk — er helt borte. Alt som gjenstår er dine egne pustelagter, og verden rundt deg som er ikke interessert i deg.

Jeg har sett reker som er større enn min hånd, jeg har sett små fisker som bor i algen, og jeg har sett hvit snø som datter som en kunstig vinter fra isen over hodet. Disse øyeblikkene er ikke 'vakker' i tradisjonell forstand — de er 'rå', 'ekte', og 'ekstra menneskelig'.

Realiteten av risikoen

Isdykking er ikke farlig hvis du respekterer faren. Du trenger riktig trening, riktig utstyr, og du må aldri dykke alene. Mange isdykkere har betydelig under-vann erfaring før de prøver isdykking. Du trenger å være trygg under vann før du legger til det at det er mørkt og kaldt.

Det skjer ulykkeper. Noen diykere har dødd under isen. Det er ikke for å skryte — det er for å være ærlig. Hvis du vil gjøre det, trenger du å respektere at det er ekstrem-sport, som krever fokus og oppmerksomhet.

Hvis du vil prøve

Du trenger først grunnleggende dykkersertifikat (PADI Open Water eller tilsvarende). Så trenger du isdykk-spesifikk trening — generelt 2-3 dager med instruktør. Lær en erfaren person, ikke en som bare har gjort det en gang selv.

Det beste stedet å starte er Skandinavia (Norge, Sverige, Island), Canada, eller Antarktis. Og ja, det er dyrt. Men når du kommer opp igjen og du har sett hva som finnes der nede — det koster ikke for mye. Det er en gang-i-livet erfaring.

Mennesker som velger kulde

Isdykking er ikke for alle. Og jeg skjønner. Det krever vilje til å overvinne frykt, kalde, og det grunnleggende menneskeske ønske om å bli på steder som er varm og trygg.

Men for de som gjør det, som tar seg fram under isen og utforsker den verden der, er det en opplevelse som endrer ting. Du forstår at verden har mange ansikter, og at mennesket er i stand til mer enn du trodde. Og når du kommer opp igjen — når du pustes den varme luften på overflaten — er du ikke den samme personen som gikk ned.