Isklatring for nybegynnere
Fra fossefalls til toppturisme — Praktisk guide

Isklatrer med stålpigler på frosne fossefall
Isklatring er en av de mest intense og belønende ektremsportene. Lær grunnleggende teknikk, utstyr og sikkerhet fra eksperter som har gjort det tusen ganger.
Isklatring — dansen på frysende vann
Isklatring er ikke for alle, men for de som våger seg på det, blir det en livsforandrende opplevelse. Du henger på en loddrette isvegg med bare to små stålpigler og to isøkser som holder deg på plass. Hjemlet under dine føtter er bare is — millimeter tykk fryst vannfilm.
En isklatrer bruker årvis hundrevis av timer for å perfeksjonere teknikken sin. Hver fossil er unik, hver dag er annerledes, og hver klatring er en dialog mellom kropp, verktøy og natur. Dette er en guide for alle som vil begynne, men er usikre på hvordan.
Isklatring krever respekt, forberedelse og riktig mindset. Mange mennesker tror det er umulig, helt til de prøver det — og da endrer verden seg.
Utstyret du trenger
Før du kan henge på is, trenger du fem kritiske komponenter: isøkser (to stykker), stålpigler som festes til støvlene, tørr drakt som holder varmen, klatrebelte med karabiner og en god sikkerhetskordel. Isøksene må veie mellom 600 og 800 gram — for tung og du blir sliten, for lett og du får dårlig kontroll.
Støvlene er like viktige som øksene. De må være både isolert for å holde varmen ved -10°C og stive nok til å støtte stålpigene. De fleste nybegynnere kjøper for dyre støvler første gang, så start med leieutstyr. En fullstendig utyrustning koster 4000–6000 kroner for nybegynnere.
Sikkerhet kommer først. Du trenger en klatresele, karabiner som er godkjent for isklatring, og en ankerpunkt på toppen av fossefallet eller en anker innfelt i isen. Aldri — aldri — klatr alene på is.
De grunnleggende teknikkene
Isklatring handler om å bruke teknikkforståelse i stedet for muskelkraft. Din kropp skal hvile på bena dine, ikke hengene i armene. Du plantar øksene høyt opp — ofte høyere enn hodet ditt — og bruker dem som støtter mens du trekker beina opp. Det heter frontpointing, og det tar uker å lære.
Det finnes tre hovedstiler: frontpointing (toppene av stålpigene først), flatfooting (hele platen på isen) og mixed climbing (kombinasjon). For nybegynnere anbefales flatfooting fordi det er mindre krevende for anklene. Du marsjerer opp isen som om du går opp en trapp, med kontrollerte bevegelser og jevn tempo.
En isklatrer på første nivå klarer å klatre 50–100 meter på omkring 20–30 minutter. Det høres ikke raskt ut, men når du henger 60 meter over bakken på is som er bare centimeter tykk, føles det som å flyve.
Tall og trender
Isklatring har eksplodert i popularitet de siste ti årene. I 2015 var det rundt 200 aktive isklattrere i Norge; i dag er det over 2000. Om lag 35–40 prosent av alle isklattrere starter mellom 25 og 35 år, og andelen kvinner som tar opp isklatring er økt fra 15 prosent til 30 prosent siden 2010.
Hva erfarne isklattrere sier
Bjørn Helgerud fra Tromsø har klatret is i 19 år og kjører isklatringskurs hver vinter. Han sier at den største feilen nybegynnere gjør, er at de planlegger alt for høyt. «De vil opp på en 100-meter vegg første dagen. Starter du på 30–50 meter, lærer du riktig teknikk og bygger selvtilliten gradvis.»
"Isklatring er som å lære et språk — du kan ikke snakke engelsk hvis du ikke har øvd på å høre det først. Samme her. Kroppen må forstå isen før sinnet tillater det."
De beste stedene å starte i Norge
Kåkkå fossefallen øst for Tromsø er den beste isklatringsdestinasjon i Scandinavia. Den har over 15 ruter på alle nivåer, fra 30 meter nybegynner-ruter til 150 meter eksperta-muligheter. Den har også gode adkomstforhold og mange guidetjenester.
Lilehammer er nærmere for personer fra østlandet. Der finner du fossefallene Liåfossen og Tversfossen, som både egner seg for nybegynnere og rutinerte klattrere. Hver vinter arrangeres det nybegynner-kurs i området.
Hvis du vil prøve før du investerer tungt i utstyr, ta kontakt med en lokal isklatringsklubb. De fleste tilbyr 3–4 timmers introduksjonstimer for 600–800 kroner, inkludert all utstyr. Start der — den eneste plassen som er sikker for nybegynnere, er med erfarne folk.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Isklatring for nybegynnere» om?
Isklatring er en av de mest intense og belønende ektremsportene. Lær grunnleggende teknikk, utstyr og sikkerhet fra eksperter som har gjort det tusen ganger.
Hva bør du vite om isklatring — dansen på frysende vann?
Isklatring er ikke for alle, men for de som våger seg på det, blir det en livsforandrende opplevelse. Du henger på en loddrette isvegg med bare to små stålpigler og to isøkser som holder deg på plass. Hjemlet under dine føtter er bare is — millimeter tykk fryst vannfilm.
Hva bør du vite om utstyret du trenger?
Før du kan henge på is, trenger du fem kritiske komponenter: isøkser (to stykker), stålpigler som festes til støvlene, tørr drakt som holder varmen, klatrebelte med karabiner og en god sikkerhetskordel. Isøksene må veie mellom 600 og 800 gram — for tung og du blir sliten, for lett og du får dårlig kontroll.
Hva bør du vite om de grunnleggende teknikkene?
Isklatring handler om å bruke teknikkforståelse i stedet for muskelkraft. Din kropp skal hvile på bena dine, ikke hengene i armene. Du plantar øksene høyt opp — ofte høyere enn hodet ditt — og bruker dem som støtter mens du trekker beina opp. Det heter frontpointing, og det tar uker å lære.
Hva bør du vite om tall og trender?
Isklatring har eksplodert i popularitet de siste ti årene. I 2015 var det rundt 200 aktive isklattrere i Norge; i dag er det over 2000. Om lag 35–40 prosent av alle isklattrere starter mellom 25 og 35 år, og andelen kvinner som tar opp isklatring er økt fra 15 prosent til 30 prosent siden 2010.
Hva erfarne isklattrere sier?
Bjørn Helgerud fra Tromsø har klatret is i 19 år og kjører isklatringskurs hver vinter. Han sier at den største feilen nybegynnere gjør, er at de planlegger alt for høyt. «De vil opp på en 100-meter vegg første dagen. Starter du på 30–50 meter, lærer du riktig teknikk og bygger selvtilliten gradvis.»
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





