Isklatring for alle: Slik starter du på frosne fossefall

Frysepunktet til eventyr

Isklatring ser ut som noe for mad people. Folk i utstyr som en astronaut, som klatrer på loddrette isblokkvegg hundre meter oppe, og som kun har to små ispølser mellom seg og været nedenfor. Det er dramatisk. Det er farlig. Det må være umulig for folk som meg.

Og likevel: tusenvis av mennesker klarer det hvert år, og mange av dem er familier med barn. Isklatring krever ikke tidligere erfaring, ikke ekstrem styrke, og ikke engang særlig dårlig dødsommer. Det krever instruksjon, utstyr, og en respekt for det du gjør. Alt det finnes.

Her er hvordan du begynner, hvordan du sikrer deg selv, og hvordan du kan ta familien med på en av vintrenes mest spektakulære opplevelser.

Utstyret: Fra helmet til isøkser

Du trenger ikke eget utstyr først. Instruktørene stiller det til rådighet: isøkser (kalles crampons når de skal på skoene), sekkertyper som passer over vanlige skoer, en sikkerhetssele, en nedstigningshjælp, og en hjelm. Alt dette gjør jobben sin når det er riktig tatt på.

Isøksene er små metallpoler med kroker i endene. Du bruker dem til å klemme deg mot isen, og det er måten du beveger deg oppover på. Det høres rart ut helt til du prøver det og oppdager at det faktisk fungerer. Samme med skoene — de har pigger på undersiden som griper isen som Velcro mot ulltøy.

Sikkerhetsutstyret kan ikke overbestilles. Du er knyttet til en line hele tiden, som er festet til ankerpunkter på isen eller ved siden av fossefallet. Hvis du mister grepet, tar linen deg. Du faller aldri mer enn et par meter. Det er systemet som gjør isklatring mulig for alle.

Tall og trender

Isklatring vokser kraftig som familieaktivitet i Norge. Flere sentere åpner hvert år.

Teknikk: Hvordan du faktisk klatrer

Det første du lærer er hvordan du setter isøksene i isen. Du slår dem inn med presisjon, ikke med brut kraft. En riktig slag fungerer bedre enn tio viltre. Det er elegant, faktisk. Det er som å slice gjennom et appel med en kniv i stedet for å rive det fra hverandre.

Deretter lærer du fotplasseringen. Du bruker ben­ene for å løfte kroppen, ikke armene. Armene skal holde deg stabil, men bena gjør jobben. Det er som når du går ned en trapp — du presser deg ned med beina, ikke armene.

Alt dette læres på bakken først, med instruktøren vakt over deg. Du treiner på små vegg, så større vegg, så så til slutt det fulle fossefallet. Prosessen er strukturert og trygg. Det går ikke så fort, men det går.

Viktigste leksjonen: isklatring handler ikke om å være sterk, det handler om å være smart. En åtte år gamle jente kan klatre like høyt som en tjue år gammel mann hvis hun bruker smart teknikk. Styrke har mindre med det å gjøre enn folk tror.

Hva sier instruktøren?

Vi snakket med Kari Andersen, som driver instruksjon i isklatring på Lillehammer.

"Det finnes ingen aldersgrense og ingen styrke­grense for isklatring. Jeg har undervist både fem år gammel og åtti år gammel folk. Hovedsaken er at de kan høre, at de er villige til å lære, og at de respekterer sikkerhetsmålingene. Alt annet følger."

Skal du med på fossefallet?

Isklatring er ikke så ekstremt som det ser ut. Det er heller ikke så vanskelig som det høres ut. Hva det er, er spektakulært. Du skal fysisk klatre oppover en loddrette is­væg, og du skal gjøre det med bare to små metallpoler og din egen vilje.

Hvis du vil gjøre noe med familien som er både trygt og som vil gi alle minnene for livet, så er isklatring det. Barna dine vil snakke om det i årevis. Du vil snakke om det i årevis. Og den følelsen av mestring når du når toppen — den er uspesialisert.

Vinter i Norge er ikke bare grått og trist. Det er kulde som kan forvandles til eventyr. Alt du trenger å gjøre er å ta på deg en hjelm og ta det første steget oppover isen.