Isklatring for nybegynnere — fra fall til fascinasjon

Frysende eventyrlyst: Isklatring blir større og større

Det er desember, og Norge blir til et isdalen av muligheter. Frosne fossefall fra Stryn til Seim kastes ut som en invitasjon til noe få nordmenn tør å si ja til: isklatring. For nybegynnere kan tanken på å henge fra en vertikal isvegg mens beina dingles i en to-hundre-meter dyp kløft virke både tiltalende og skummel. Men isklatring er langt mer tilgjengelig enn mange tror, og det er ikke bare for eliteathletene.

De siste tiårene har isklatring eksplodert i popularitet. Fra å være en nisjesport dyrket av hårdtslitne alpinister, er det nå blitt et familievennlig eventyr som tilbyr både adrenalin og naturskjønnhet. På nettsidene til norske klatreklubbinger finner du hele familier som poster bilder fra frosne fossefall, besteforeldre som erobrer nye toppunkter, og barn som ler mens de klatrer opp i is.

Men hva kreves egentlig for å komme i gang? Og finnes det virkelig utstyr som passer for alle portvegger og ferdighetsnivåer? Vi bestemte oss for å teste dette selv, og la oss guide av erfarne isklatrere og instruktører gjennom det hele.

Utstyret: Fra stålpigger til sikringsringer

Isklatring krever ikke mye, men det må være riktig. Den klassiske utstyrlisten inkluderer is-økser, kramponer, sekk, rep, karabiner, sikringsplate, og hjelm. En fullstendig isklatring-outfit koster mellom 3 000 og 6 000 kroner for en begynner som ikke vil ha toppmerker.

Vi testet fem ulike startset fra norske og internasjonale leverandører. Det billigste settet, 3 200 kroner fra en mindre kjent polsk produsent, var overraskende godt, selv om øksene føltes litt lette i hånden. Midtprissegmentet, 4 000-5 000 kroner, var der vi fant det beste value for money — solid kvalitet uten å måtte selge huset.

En viktig detalj: kramponer må passe perfekt, eller sliter føttene seg opp ubarmhjertig. Vi anbefalte alle testere å prøve dem i butikken flere ganger før kjøp. Dette er ikke noe man bare bestiller på nett og håper det funker — strømpene, foten og type klatresko påvirker veldig hvor godt de sitter.

Sikkerhet første, spenning annen

Isklatring er teknisk sett farlig. Hvis du faller feil, ender det dårlig. Derfor kan det virke rart at sikkerhetsprosedyrer er så sentrale at de faktisk gjør sporten MINDRE farlig enn mange mindre ekstreme aktiviteter. En ordentlig assuranse betyr at du ikke kan falle mer enn en-to meter, uavhengig av høyden.

Vi besøkte tre klatreklubber for å teste sikringsprosedyrer og opplæring. Alle tre fulgte norske retningslinjer nøye. En typisk introduksjonstime starter med at instruktøren viser hvordan du putter på kramponer, hvordan du holder øksene, og hvordan du sikrer deg. Først ETTER at du har demonstrert at du forstår sikringen, får du klatre.

Hjelmen kom faktisk ut som vinneren av testen. En god isklatring-hjelm rundt 800 kroner veier lite og sitter godt, og beskytter hodet hvis du skulle miste fotfestet. Vi anbefaler ikke å spare på dette.

Tall og trender

Isklatring i Norge vokser kraftig. Antallet frosne fossefall som blir utnyttet for klatring har tredoblet seg på 20 år. Norges mest populære isklatring-destina­sjon, Stryn, mottar nå omkring 2 000-3 000 besøkende per sesong.

Kulturen rundt isklatring — motstandere og fans

Det finnes mennesker som hater isklatring. De mener det er unødvendig farlig, skader naturen, og er elitistisk. Vi møtte noen av dem på nettet. De har et poeng når det gjelder kostnad, men når det gjelder miljø og sikkerhet, er det langt mer nyansert.

På miljøsiden: Isklatring påvirker ikke isfall betydelig. Klatrerne bruker de samme stiene opp til fossefallet, og når de først er der, er de veldig forsiktige. Mange isklatrere er også miljøforkjempere — de elsker naturen så mye at de handler deretter.

På elitisme-siden: Det er sant at isklatring koster penger. Men så gjør det fleste hobbyer. Et bassengkort koster nesten som isklatring-utstyr per år. For en familie som ønsker eventyr sammen, er isklatring ganske demokratisk.

Ti tips for dine første isklatring-opplevelse

1. Start med en guide eller instruktør. Ikke prøv deg selv. 2. Kjøp eller lei utstyr før du drar, ikke dagen før. 3. Trening hjemme gjør deg hundre ganger bedre forberedt. 4. Velg et fossefallsted kjent for nybegynnere. 5. Drikk vann — du blir dehydrert raskere når det er kaldt. 6. Lag venner med andre isklatrere. Fellesskapet er halve opplevelsen. 7. Fotografer ikke mens du klatrer — fokuser på sikkerhet. 8. Prøv utstyret flere ganger før du drar til fjellene. 9. Avbryt hvis været blir dårlig eller du føler deg usikker. 10. Etter første gang: planlegg neste tur umiddelbart.