Istider formet Norges fjell og daler: Slik dannet isen landskapet

Når isen regjerte Norge

For over 100 000 år siden begynte temperaturen å synke, og snø som falt om vinteren smeltet ikke helt. År etter år oppsamlet snøen seg, ble tettere og tyngre, til det dannet seg kolossal ismasser som dekket store deler av Nord-Europa. Norge var nærmest helt dekket av is — fra dagens kyst helt inn i landet. Ismassen var miles og miles tykk, og bevegelse av denne isen skulle helt endre norsk geografi.

Istidene var ikke én lang periode med is, men flere sykluser med vekslinger mellom kaldt og varmere klima. Hver gang temperaturen steg, begynte isen å trekke seg tilbake. Hver gang den falt igjen, kom isen tilbake med ny kraft. Gjennom flere hundre tusen år gjentok dette seg om og om igjen.

Isen som skapte fjord og fjell

Når en isbre beveger seg nedover et fjell, gjør den samme arbeid som et enormt verkstedredskap. Isen knuser stein, river løs berg og transporterer alt foran seg. Over tid, tusenvis av år, blir daler forverret og utvidet fra V-form til U-form. Flate områder blir uthulet, og mange av disse dalene finnes i dag som Norges berømmelige fjorder. Geirangerfjorden, Sognefjorden og Hardangerfjorden ble alle uthulet av massive isbreer som bevegde seg fra høye fjell mot havet.

Tall og trender

Istidene gjorde uutsletelig inntrykk på Norges landskap. Her er noen imponerende tall som viser hvor kraftig denne naturkraften var.

Morenene som forteller historien

Når isen trakk seg tilbake, etterlot den betydelige avtrykk. Materiale av stein, grus og sand som isbreen hadde samlet opp, ligger som lange bakker og åser på tvers av landskapet. Disse morenene er som historiske dokumenter som geologer kan studere for å forstå hvor isbreen kom fra og hvordan den beveget seg. Mange av Norges fruktbare områder ble dannet av denne mulden — det er derfor mye av landbruksjorden vår ligger på istidenes morener.

"Morenene er naturens arkiv. I lagene kan vi lese istidenes bevegelse og tidspunkt for tilbaketrekking"

Mennesker som lever på istidenes kunst

Når du besøker Norge i dag og ser fjellene, fjordene og dalene, ser du egentlig et kunstverkstykke som istidene lagde. De norske fjordene er på FNs liste over verdensarv — og det skyldes istidenes skaperkunst. Lofoten-øyene ligger akkurat hvor isbreen stoppet sin marsjering nedover landet.

Nordmenn bor altså i et landskap som er fundamentalt formet av denne naturkraften. Når vi går på tur i fjellet, padler i fjorden eller nyter utsikten fra hytta, opplever vi egentlig istidenes etterdønninger fra tusenvis av år tilbake.

Istidenes etterlever i dag

Istidene er over, men spor etter dem finnes overalt. Dagens breer og gletsjere som Jostedalsbreen er restene fra istidene og blir mindre hvert år på grunn av klimaendringene. De minner oss om den naturkraften som en gang dekket hele kontinentet. Geologer studerer fortsatt istidene ved å bore ned i gamle isavleiringer og studere lagene — akkurat som årringer i trær. Dette hjelper oss å forstå klimahistorien og hvordan klimaet kan endre seg i framtida.