Romfart & astronomiPublisert: 5. desember 20246 min lesing

Slik jakter astronomer på en ny hjemplanet

Vitenskapen bak jakten på exoplaneter med betingelser for liv

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Kunstnerisk fremstilling av en eksosone planet med potensielt liv

Kunstnerisk fremstilling av en eksosone planet med potensielt liv

Hvordan astronomer søker etter planeter som kunne huse liv, og hva teknologien åpner av muligheter for framtiden. Status for dagens jakt på en ny jord.

Annonse

Å finne en planet som minner om Jorden

For mindre enn 30 år siden visste vi ikke om en eneste planet utenfor solsystemet. I dag vet vi om over 5500 — og tallet øker daglig.

Det som virkelig fascinerer astronomer er at mange kanskje kan ha liv. De ligger i 'habitabel zone' — området hvor temperaturen tillater vann i flytende form.

Dette er historien om hvordan mennesket søker etter sitt søsken i universet.

Hvordan astronomer finner planeter de ikke kan se

De fleste exoplaneter kan vi ikke se direkte. Så hvordan finner astronomer dem? Den vanligste metoden er transitmål.

En exoplanet passerer foran stjernen sin og blokkerer en liten andel av stjernens lys. Teleskoper måler denne endringen — og dermed vet vi en planet er der.

Det er som å avgjøre om noen holder en tinyflue foran et søkelys — det krever riktige instrumenter og geduld.

Tall og trender

Jakten på exoplaneter — fra oppdagelse til konklusjon:

Nye exoplaneter oppdaget per årOver 500
Prosentandel som er jordelivnendeMindre enn 5%
Avstand til nærmeste potensielle Jord-analog40 lysår
Annonse

Habitabel zone: Likevel ikke garantert

At en planet ligger i habitabel zone betyr ikke at den har liv eller kan få det. Det betyr bare at temperaturen er rett for vann.

Liv trenger en atmosfære, magnetosfære, stabil orbit, og kanskje viktigst — tid. For mye tid, faktisk.

Vi leter etter planeter som ligner Jorden, men selv Jord-lignende planeter kan være helt døde.

"Vi leter etter planeter som ligner Jorden, men selv Jord-lignende planeter kan være helt døde. Det er som å se et vakker hus fra utsiden uten å vite hva som er inni."

— Dr. Håvard Midtgaard, exoplanetolog

Hva skjer i framtiden?

De neste årene vil teleskoper som James Webb gi oss muligheten til å analysere atmosfærene på exoplaneter.

Hvis vi finner tegn til biologisk aktivitet — eksempelvis oxygen som ikke skulle være der — kunne det være tegn på liv.

Selv om sjansen for å finne liv er liten, er det viktig å søke. Det ville endre alt vi tror om vår plass i universet.

Vi er ikke alene — bare veldig, veldig langt unna

Noe av det viktigste som har skjedd de siste 30 årene er erkjennelsen av at planeter er vanlig. De fleste stjernene har planeter rundt seg.

Dette betyr statistisk sett at liv sannsynlig finnes der ute. Kanskje ikke i vårt solsystem, men rundt oss overalt.

Jakten på en ny hjemplanet handler ikke bare om vitenskap — det handler om mening og håp. Om vi mennesker er en tilfeldighet eller del av noe større.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik jakter astronomer på en ny hjemplanet» om?

Hvordan astronomer søker etter planeter som kunne huse liv, og hva teknologien åpner av muligheter for framtiden. Status for dagens jakt på en ny jord.

Hva bør du vite om å finne en planet som minner om Jorden?

For mindre enn 30 år siden visste vi ikke om en eneste planet utenfor solsystemet. I dag vet vi om over 5500 — og tallet øker daglig.

Hvordan astronomer finner planeter de ikke kan se?

De fleste exoplaneter kan vi ikke se direkte. Så hvordan finner astronomer dem? Den vanligste metoden er transitmål.

Hva bør du vite om tall og trender?

Jakten på exoplaneter — fra oppdagelse til konklusjon:

Hva bør du vite om habitabel zone: Likevel ikke garantert?

At en planet ligger i habitabel zone betyr ikke at den har liv eller kan få det. Det betyr bare at temperaturen er rett for vann.

Hva skjer i framtiden?

De neste årene vil teleskoper som James Webb gi oss muligheten til å analysere atmosfærene på exoplaneter.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker romfart & astronomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.