Spaniel som jakthund: guide til fuglehunder

Spanielen – den energiske fuglehunden

Spanielrasene er en gruppe hunder spesielt avlet for å søke og bøye vilt foran jegeren og deretter apportere det skutte byttet. De kombinerer rollen som fremstøtende fuglehund og retriever i én og samme hund – en effektiv egenskap i mange norske jaktsituasjoner.

Av spanielrasene er English Springer Spaniel og English Cocker Spaniel de vanligste i norsk jakt. Springer er størst og brukes mye til hønsjakt, fasanjakt og i tett lauvskog. Cocker er litt mindre og smidig, egnet i svært tett kjerr og buskas. Welsh Springer Spaniel og Field Spaniel har mindre utbredelse, men er solide jakthunder.

Spanielens jaktegenskaper

Spanielen arbeider foran jegeren i et systematisk søk, og søkeavstanden bør holdes innenfor rimelig skuddhold – typisk 20–40 meter. Hunden bruker luktesansen til å finne vilt i tett vegetasjon og «bøyer» det frem ved å drive det ut av dekning slik at jegeren får et skudd. Dette er den fundamentale forskjellen fra setterrasene, som stopper (setter) ved funn.

Etter felling apporterer spanielen viltet på kommando – fra tørr mark og fra vann. En god spaniel har bløtt grep og leverer viltet pent. Energinivået er svært høyt; spanielen kan søke intenst i mange timer og er veldig motivert for arbeid.

• Systematisk søk i buen foran jegeren
• Bøyer viltet frem i skuddhold
• Apporterer fra felt og vann
• Lidenskapelig arbeidsvilje
• Egnet til tett vegetasjon og kjerr
• God lydighet under søket er avgjørende

De vanligste spanielrasene i norsk jakt

English Springer Spaniel er den mest brukte jaktspaanielen i Norge. Den er rask, uredd og arbeider godt i variert norsk terreng. Springer-jaktlinjer er mer energiske og arbeidsintensive enn showlinjer, og det er viktig å kjøpe valp fra dokumentert jaktbakgrunn.

English Cocker Spaniel er litt mindre og jobber nærere – egnet i svært tett terreng. Den har tradisjonelt blitt brukt til rugdejakt i England. I Norge brukes den til alt fra orrfugljakt til fasanjakt. Begge raser har høy arbeidslyst og krever daglig aktivitet for å trives.

Opplæring av jaktspaaniel

Spanielopplæring begynner med grunnlydighet og impulskontroll. Den største utfordringen med spanielen er å kontrollere det naturlige søket – hunden vil naturlig søke for langt unna og rive vildt uten å vente på jegeren. Faste grenser for søkeavstand og klar kommando for «stopp» er essensielt.

Kjernesignal for spaniel er fløyte: ett pip betyr stopp/sett, to pip betyr kom, sidevendsignaler for å styre søket. Disse skal innlæres solid på bakken uten vilt, gjerne med dummy-apporter for motivasjon. Det er anbefalt å delta på kurs i regi av retrieverklubb eller spaniellklubb der profesjonelle trenere veileder.

Praktisk bruk på jakt

Spanielen egner seg best til jakt i tett vegetasjon der andre hunder er ineffektive. Hogsflater, kjerr, bringebærenger og tett lauvskog er ideelle habitater. Hunden arbeider tett og bøyer utvilsom vildt frem fra dekning der setterrasene aldri ville arbeide.

Det stilles krav til jegeren om å holde seg i bevegelse og posisjonere seg godt. Stå ikke stille – følg spanielens søk og vær klar for raskt skudd. Spanielen kommanderer tempo og rytme på jakten, og jegeren tilpasser seg. Det er en aktiv, dynamisk jaktform svært ulik høysitejakt eller vaktpostjakt.

Er spaniel rett jakthund for deg?

Spanielen er riktig valg dersom du jakter i tett terreng, ønsker en hund med høyt energinivå og er villig til å investere tid i grundig opplæring. Det er en krevende hunderase – men belønningen er en hund som er komplett i jaktsituasjoner der andre hunder kommer til kort.

Kontakt en lokal spaniellklubb eller retrieverklubb for informasjon om kurs, prøver og kontakt med seriøse oppdrettere. Velg valp fra jaktlinjer med dokumenterte resultater fra jaktprøver, og start opplæringen fra første dag. En godt trent jaktspaaniel er en komplett jaktkamerat for livet.