Slik er det å få tradisjonell japansk tatovering

Hva er irezumi?

Irezumi er japansk tradisjonell tatovering — en kunstform som går minst 1200 år tilbake og muligens enda lengre. I dag er irezumi ikke bare om å sette pigment under huden; det er en helhetlig erfaring som kombinerer filosofi, smerte, lojalitet og kulturell forbindelse.

I gamle Japan var tatoveringer forbundet med kriminelle. Men gjennom årene utviklet seg irezumi til å bli et kunstuttrykk for håndverksmestere, kunstnere og folk som ønsket å fortelle sin livshistorie gjennom kroppen. Tradisjonell irezumi bruker håndpukkede nål — ikke moderne tatoveringmaskiner — og det er denne metoden som gjør det virkelig tradisjonelt.

En moderne praksis av irezumi kaller seg tebori eller hand-poking. Det er en metode som krever at kunstneren og kunden må ha et dypt forhold — kunstneren må kjenne dine tanker, dine drømmer og dine fryktelser før han eller hun begynner. Det er ikke noe man gjør på impuls.

Møtet med kunstneren

Da jeg møtte meister Tanaka-san i hans lille atelier i Kyoto, var det ikke direkte eller rett frem. Han ville ikke bare lage en tatovering basert på hva jeg ville. Han ville vite hvem jeg var. Hvor kommer jeg fra? Hva driver meg? Hva er min livshistorie? Disse spørsmålene tok minst en time — og selv da sa han at han trengte tid til å tenke.

Det er fundamentalt annerledes fra en vestlig tatoveringstudio hvor du kommer inn med en design og ut med tatoveringen samme dag. Tanaka-san sa at hvis han ikke følte en «spiritual connection» med motivet sitt, ville han ikke gjøre arbeidet. Dette er ikke bare fordi han er stolt — det er fordi irezumi, i hans øyne, handler om å feste menneskets esens på kroppen.

Han spurte eksplisitt: "Hva er du villig til å lide for?" Det var et uventet spørsmål. Jeg tenkte det var en test av min tålmodighet for smerte. Men jeg innså senere at han spurte — metaforisk — hva som var virkelig viktig nok for meg til å bære det permanent på kroppen.

Å velge motiv og betydning

Etter tre uker kom Tanaka-san med sitt forslag. Jeg hadde sagt ham om min kjærlighet til naturen, mitt behov for transformasjon og en periode i livet hvor jeg følte meg stuhet. Han skisserte en stor phoenix som stiger fra flammen — omgitt av bølger og med små fugler som flyr rundt.

"Phoenix symboliserer gjenoppbygning," forklarte han. "Bølgene er livet som strømmer — vi kan ikke stoppe strømmen, vi kan bare lære å navigere den. Fuglene er friheten du søker." Hvert element hadde betydning, og han hadde valgt farger basert på japansk estetikk, ikke moderne tatoveringmode.

Vi diskuterte hvor tatoveringen skulle være. Han anbefalte ryggen — ikke fordi det var vanskeligst, men fordi ryggen i japansk kultur symboliserer "det skjulte stykket av deg som verden ikke ser." Tatoveringer på ryggen, sa han, er for deg selv først og for verden andre.

Tall og trender

Irezumi er en minoritetskunst selv i Japan, men den vokser blant vestlige entusiaster.

Prosessen — smertens og skjønnhetens dans

Første sesjonen varte syv timer. Tanaka-san brukte tradisjonelle bambus-stikker og håndlaget farve fra japanske kilder. De tre første timene var ikke så slemt — det var varmt og brennende, men jeg var fokusert. Men rundt time fire begynner kroppen din å sammenbrysse, og du merker hver eneste stikk på en helt ny måte.

Det er viktig å si: dette er ikke som å få en tatovering med maskin. Det er langsommere, mer ritualistisk, og du er forpliktet til å være våken og tilstede hele tiden. Du kan ikke bare tenke på noe annet. Du må puste, fokusere og ta pause når du trenger det.

Under prosessen sang Tanaka-san noen ganger — små japanske sanger som hans far og besteforeldre hadde sunget. Det var en måte å holde tradisjonen levende. Han sa at sangene hjelper rytmen på arbeidet, og at musikken også hjelper tatoverte personer å senke seg inn i meditativ tilstand.

En arv på kroppen

Nå, et år etter første sesjonen — jeg har gjennomgått tre sesjoner og phoenix er stykkevis ferdig — tenker jeg ofte på Tanaka-san sitt spørsmål: "Hva er du villig til å lide for?" Svaret var ikke smerte. Svaret var å ha noe permanente som representerer hvem jeg er og hvem jeg ønsker å bli.

Japanerne har et konsept kalt "kintsugi" — kunsten å reparere brutt keramikk med gull. Irezumi er en slags kintsugi av kroppen din. Du tar de ødelagte, vanskelige bitene av deg selv og gjør dem til skjønnhet. Det er ikke om å dekke over — det er om å anerkjenne.

For den som vurderer irezumi: vær villig til å vente, til å finne riktig kunstner og til å være ærlig om hva du ønsker. Det er ikke noe som bør skyndes. Det er noe som bør improves, reflekteres over og gjøres med åpenheit for at prosessen kan forandre deg.