Jazzens frihet: slik improviseres det på direkten

En musikksjanger bygget på dialog

Jazz er kanskje det eneste musikkgenren hvor musikerne ikke vet hva som skal skje før det skjer. Det finnes ingen eksakt partitur, ingen orkesterstemmesang å følge blindt. I stedet er jazz en live-kreativitet hvor musikerne lytter, svarer og bygger noe sammen.

Å spille jazz krever en helt annen mentalt disiplin enn klassisk musikk. En klassisk musiker må forstå en komponist som har vært død i 200 år. En jazzmusiker må forstå fire andre mennesker på scenen akkurat nå, i denne sekunden.

Improvisasjon høres kanskje ut som kaos, men det er faktisk svært strukturert. Under hver jazz-nummer ligger det harmoner, tempoer og musikalske idéer som musikerne bruker som et springbrett for sin kreativitet.

Frihet innen rammer

En typisk jazzlåt begynner med melodien — tema som er komponert og kjent. Deretter begynner «soloene» hvor hver musiker tar sin tur til å improvisere over harmoniene.

Basisten og trommeslageren danner grunnlaget — de «svinger» eller «groover» på en konsistent måte som gir solistene stabilitet til å ta risikoer. Uten denne basen ville improvisasjonen bli kaotisk.

Pianisten eller gitaristen fyller harmoniene og responderer på det soloisten spiller. Det er som en musikalsk tennis-kamp hvor alle fire-fem musikerne samtidig spiller på samme team.

Å lære språket før man taler det

Jazzmusikere lærer ikke improvisasjon ved å improvisere — de lærer den samme måten som du lærer å tale. Du lærer ordene (melodier), grammatikken (harmonier), og måten mennesker snakker på i din kultur (jazzstil).

En jazzstudent må lære hundrevis av standardlåter. De må kunne harmoniene i søvne. Kjente soloer fra legendariske musikere må innternalisereres. Først når alt dette er inne i musklene, kan man «snakke» fritt.

Men det er en liten grense mellom å gjenskape og å innovere. De beste jazzmusikerne kjenner reglene så godt at de kan bryte dem på måter som fungerer.

Tall og trender

Norsk jazz har blomstret som aldri før, med internasjonalt anerkjente musikere.

Fra en mesters mund

Magne Thormodsæter er en av Norges mest innovativeive jazzpianister. Han har spilt med noen av verdens beste musikere og er kjent for sitt særegne tonale språk og harmoniske dristighet.

"Jazz er en samtale. Du lytter til det bandlederen sier, og så svarer du med ditt instrument. Hvis du ikke lytter, blir det bare lyd," forklarer Thormodsæter. Han understreker at de beste improvisatørene aldri egentlig improviserer — de kommuniserer.

Thormodsæter sier også at norsk jazz har sitt eget karakteristikum — vi er nok påvirket av både atlantisk og skandinavisk tradisjon, som gjør norsk jazz både varm og intellektuell på samme gang.

Jazz som aldri før

Norsk jazz holder sitt tekniske nivå ekstra høyt. Musikerne kombinerer jazzimproviasjon med klassisk trening og moderne komposisjonstekniker.

Yngre jazzmusikerer eksperimenterer med å blande jazz med elektronisk musikk, hip-hop og andre sjangrer. Jazz blir mindre et museum og mer en levende språk.

Jazz vil aldri være kommersielt massivt som pop eller rock, men det vil aldri dø heller. Så lenge det finnes mennesker som ønsker å snakke sammen gjennom musikk, vil det finnes jazz.