Teknologi & innovasjonPublisert: 20. november 20246 min lesing

Jeg ga mitt hjem et lyttende øre – her er hva som skjedde

En hobbyist tester smarthjem og finner både magi og farlige fallgruver

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Smarthjemteknologi gjør hverdagsliv lettere – men også komplisert.

Smarthjemteknologi gjør hverdagsliv lettere – men også komplisert.

En hobbyist tester smarthjemløsninger hjemme og oppdager både dype fasinasjon og uventede fallgruver. Et personlig blikk på IoT-teknologi som endrer hverdagen.

Annonse

Fra curiosity til hjemmeautomatisering: En «hobbyist»-reise

Det startet enkelt. En smart lysbryter. Så en smart høyttaler. Så en smart termostat. Før jeg visste ordet av det, var halvparten av mine elektrisitets-tilkoblinger «IoT-enheter» som kunne høre, se eller styre noe.

Jeg tenkte det skulle bli som i framtidsfilmene: «Alexa, tenn de lys i stuen.» Det fungerte faktisk. Men så ble det komplisert.

Her er min reise inn i smarthjems-univers, og hva jeg lærte om både magien og møkkebingen.

Tall og trender

Smarthjem vokser, men det er fortsatt et nisjemarked i Norge. De som har tatt steget, sier det var verdt det – men det er tøffere å starte enn det ser ut.

Norske hjem med smarthjem34%
Gjennomsnittlig oppstart-kostnad12 000–25 000 kr
Andel som oppgir det som komplisert56%
Varmebesparelser med smart termostat10–15%

Hva en IoT-ekspert sier

Smarthjem kan være nyttig – men kun hvis systemet henger sammen.

"Mange kjøper Alexa eller Google Home og så et par smarte innretninger, uten å tenke på at alt må snakke sammen. Det er som å bygge et hus der hver vegg er fra en ulik tidsepoke. Det kan fungere, men det er ikke vakkert og det blir tungvint."

— Thomas Berg, IoT-konsulent, Digital Dream AS
Annonse

Sånn var det – fra hype til virkelighet

Lyene gikk på automatisk når jeg kom hjem fra jobb. Fantastisk det første uken. Men så innså jeg at de gikk på når jeg sto ute på verandaen og talte til naboen. Ikke så fantastisk.

Smart varmeventilasjon skulle spare meg 2000 kroner per år. Det gjorde den kanskje, men installasjon kostet 15 000 kroner. Tallene som ble annonsert på nettsidene – de var fra hus som var 200 kvadratmeter større enn mitt.

Det som virkelig irriterte meg: alt trengte sin egen app. Lyene hadde sin app, termostaten sin egen, smartsprut-flaskelen sin egen. Det føltes ikke som framtid – det føltes som at jeg byttet ut en bryterplanka med åtte smarttelefoner jeg måtte åpne hver gang.

Kompleksiteten som ingen fortalte meg om

IoT-enheter snakker på ulike «språk» – noen bruker WiFi, andre Bluetooth, noen bruker en «hub» som mellommann. Hvis du ikke velger riktig fra start, limer du deg fast til ett system og blir fanget der.

Sikkerhet er en dårlig vits. Flere enheter som skal være smarte ble hacket fordi de hadde standard-passord som ingen skiftet. Jeg måtte gå rundt og endre passord på 12 forskjellige enheter.

Og når noe kneiker – som når WiFi-nettverket mitt falt ut og alle hjemmets lys sluttet å fungere – var jeg sittende i mørket og måtte ned i kjelleren for å finne den gamle bryteren jeg likevel ikke hadde fjernet.

Men var det verdt det?

Ja – hvis du er innforstått med kompleksiteten. Jeg bruker smarthjemmet nesten hver dag nå. Jeg styrer varmen fra sengen når det er kaldt, jeg slår av alt når jeg reiser, og jeg lytter til musikk i hele huset.

Men jeg ville gjort ting annerledes hvis jeg startet på nytt. Jeg ville valgt ett system fra en produsent (ikke 15 ulike apper), og jeg ville investert i en god «hub» fra starten av.

For folk som liker tech og ikke er for dovne til å debugge sitt eget hjem: smarthjem er framtiden. For folk som bare vil at tingene skal fungere uten å måtte tenke: vent enda noen år.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Jeg ga mitt hjem et lyttende øre – her er hva som skjedde» om?

En hobbyist tester smarthjemløsninger hjemme og oppdager både dype fasinasjon og uventede fallgruver. Et personlig blikk på IoT-teknologi som endrer hverdagen.

Hva bør du vite om fra curiosity til hjemmeautomatisering: En «hobbyist»-reise?

Det startet enkelt. En smart lysbryter. Så en smart høyttaler. Så en smart termostat. Før jeg visste ordet av det, var halvparten av mine elektrisitets-tilkoblinger «IoT-enheter» som kunne høre, se eller styre noe.

Hva bør du vite om tall og trender?

Smarthjem vokser, men det er fortsatt et nisjemarked i Norge. De som har tatt steget, sier det var verdt det – men det er tøffere å starte enn det ser ut.

Hva en IoT-ekspert sier?

Smarthjem kan være nyttig – men kun hvis systemet henger sammen.

Hva bør du vite om sånn var det – fra hype til virkelighet?

Lyene gikk på automatisk når jeg kom hjem fra jobb. Fantastisk det første uken. Men så innså jeg at de gikk på når jeg sto ute på verandaen og talte til naboen. Ikke så fantastisk.

Hva bør du vite om kompleksiteten som ingen fortalte meg om?

IoT-enheter snakker på ulike «språk» – noen bruker WiFi, andre Bluetooth, noen bruker en «hub» som mellommann. Hvis du ikke velger riktig fra start, limer du deg fast til ett system og blir fanget der.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker teknologi & innovasjon. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.