Jordas 4,5 milliarder år — en reise gjennom tid

Tenk på geologisk tid

Å forstå geologisk tid er å forstå at mennesket er bare et blink på øyet i jordens lange liv. Hvis jordas 4,5 milliarder år var en 24-timersdag, ville mennesker ha eksistert i løpet av de siste 0,5 sekundene. Det gir perspektiv. Geologer bruker stjerner, atomer og steiner for å lese jordens historie — en historie skrevet i lag av berg, fossiler og mineralformasjoner.

Geologisk tid er delt inn i epoker: Hadean-eon (våteste enn helvete), Archaean (de første livsformene), Proterozoic (kompleks liv), og Phanerozoic (synlig liv). Hver eon var preget av dramatiske forandringer — kontinentaler som kolliderte og skilde seg, havet som kom og gikk, og klima som varierer fra «jordball» til «veksthus».

Hadean-eon — hellfire og urbilde

For 4,5 milliarder år siden kolliderte en planetesimal av størrelse som Mars med den unge, varm jorden. Dette gigantiske sammenstøtet, kjent som the Giant Impact, skapte månen og setter jorden på brann. Overflaten var dekt av magmasjøer, og temperaturen var høy nok til å smelte stein. Hadean-eon (som betyr 'helvete') varte fra jordens opprettelse til for cirka 3,8 milliarder år siden.

Likevel fant det første livet sitt fotfeste allerede. Enkle enkeltcellede bakterier dukket opp i varmt vann og begynner å gjøre fotosyntese. Dette var opprinnelsen til all liv på jorden. Det første livet endte ikke i inferno — det blomstret i det.

Archean og Proterozoic — jorden blir boligbar

Etter Hadean kom Archean-eon (3,8–2,5 milliarder år siden), hvor jordas skorpe kjølnet ned og kontinenter begynte å danne seg. Livet var fortsatt bare enkeltcellede, men det utviklet seg. Cyanobakterier begynner å produsere oksygen som biprodukt av fotosyntesen — og det var kanskje det største miljøgiften planeten noen gang har opplevd. Oksygen var giftig for det meste av livet som eksisterte.

Proterozoic-eon (2,5 milliarder–541 millioner år siden) så utviklingen av flercellede organismer. Kontinentene kolliderte og dannet superkontinenter. Det var flere 'snøball-jord' perioder hvor planeten ble dekket av is fra pol til pol — og likevel overlevde livet. Rundt slutten av Proterozoic begynte dyrene å dukke opp, og geologien satte scenen for eksplosionen av liv som fulgte.

Tall og trender

Geologisk tid måles i millioner av år.

Phanerozoic — tiden for synlig liv

Phanerozoic-eon (541 millioner år siden til i dag) er tiden hvor komplekst liv blomstrer og fossiler blir vanlige. Den er delt inn i tre perioder: Paleozoic, Mesozoic og Cenozoic. Paleozoic (541–252 millioner år siden) så evolusjon av fisk, amfibier og insekter. Det var også fem masseutryddelser, hvor over 95 prosent av livet forsvant.

Mesozoic (252–66 millioner år siden) var dinosaurernes tid. Disse reptilene dominerte landet i over 165 millioner år — længere enn mennesket har eksistert. Og så kom en asteroid, og det var over på et øyeblikk. 66 millioner år siden, etter at dinosaurerne forsvant, tok pattedyrene over — inkludert mennesker. Cenozoic er 'alderen av mennesker', selv om mennesket bare har eksistert i 300 000 år.

Vår epoke — Anthropocene

Geologer diskuterer nå om vi er inne i en ny epoke kalt Anthropocene — 'menneskets tidsalder'. For første gang i jordens historie former én art (menneskene) hele planetens klima, kjemi og biologi. Vi skaper fossile brensler som var lagret under jorden i millioner av år, og den CO2 vi frigjør endrer atmosfæren raskt.

Hvis du legger Anthropocene på en geologisk tidsskala, vil det kanskje se ut som et tynnt, mørkt lag — som en linje tegnet med blyant på en steing. Men for oss er det eksistensielt. Å forstå geologisk tid gir oss perspektiv på hvor rask forandring vi driver med, og hvor dyp innvirkning vi har. Jorda har sett værre tider før, men det betyr ikke at vi bør ta sjansen.

"Geologisk tid lærer oss ydmykhet — vi er bare gjester her."