Fire og en halv milliard år - jordens geologiske historie fortalt

Et planet i konstant transformasjon

Mennesker lever sitt liv som om jorden er stabil. Fjellene har alltid stått der. Oceanene dekker alltid de samme landmassene. Men fra jordas perspektiv målt i milliarder år, er alt i bevegelse. Kontinenter drifter over havene. Fjell oppstår, blir slitt ned, og oppstår igjen.

Dette er ikke poesi; det er geologi. Og det vitner om at jorden aldri har vært det vi tror den er. Den har vært helt annerledes kloder på ulike tidspunkter - med flertall kontinenter, helt annerledes klima, og helt annerledes arter. For å forstå jordens fremtid, må vi forstå sin historie.

Hadean og Archean Eons - vår planets villeste barn

Hadean Eon (4.6 til 4.0 milliarder år siden) var tiden rett etter at jorda dannet seg. Det var kaotisk. En Mars-størrelseslandet planeten kolliderte med jorda og dannet månen. Vulkaner rasket over hele planeten. Det var ingen liv, bare varme og kaos.

Archean Eon (4.0 til 2.5 milliarder år siden) så de første tegn på liv. Encellet organismer dannet seg i oceanene. Langsomt begyntet de å lage oksygen, som forpeste verden. Samtidig dannet de første kontinentene og den første supercontinent.

I løpet av Archean, endret jorda seg fullstendig fra den den hadde vært.

Proterozoic - Snowball Earth og kompleks liv

Proterozoic Eon (2.5 milliarder til 541 millioner år siden) var hvor jordas liv ble komplisert. Først dannet mange-cellede organismer. Svamper, alger, og primitive dyr befolket oceanene. Men planetens klima var ustabilt.

Omkring 750 til 580 millioner år siden hadde jorda flere "Snowball Earth"-episoder. Hele planeten var dekket av is fra pol til pol. Det var kalde mørke tider. Men når planeten tinte opp igjen, blomstret livet.

Det var en planet i transformasjon. Kontinenter brøt fra hverandre. Nye tektoniske plater dannet seg og kolliderte. Vulkaner og jordskjelv formet landskapet. Og under alt dette, var liv alltid der.

Tall og trender

Jordens geologiske historie er preget av dramatiske endringer som gjør dagens klimaendringer til et øyeblikk.

Phanerozoic Eon - dinosaurene, mennesker og dagens jord

Phanerozoic Eon startet for 541 millioner år siden og fortsetter i dag. Det var en eksplosion av liv. Fisk dominerte oceanene. Så amfibier kom på land. Så reptiler. Og så dinosaurene.

Dinosaurene dominerte jorda i 165 millioner år - mye lengre enn mennesker har eksistert. De var de ultimate suksess. Og så, for 66 millioner år siden, slo en asteroid til og utslette dem.

Men ut av regnene oppsto nye kreaturer. Pattedyr ekspanderte. Mennesker kom på scenen for bare noen hundre tusen år siden. Vi er faktisk de yngste og mest uvanlige arten på jorda.

Anthropocene - menneskets geologiske tidsalder

Vi lever i det som noen geologer kaller Anthropocene," sier Dr. Per Olsen fra Universitetet i Bergen. "Det er den første geologiske tidsalder som er helt dominert av én art - mennesket. Og vi har transformert jorda mer på 200 år enn naturlige prosesser gjorde i millioner av år."

Mennesker har endret kontinenters kjemiske sammensetning gjennom industri. Vi har skapt plastikk som vil være i jordas lag for milliarder år. Vi har endret atmosfæren, oceanenes kjemien, og klimaet. Noen sier mennesker har startet den sjette masseuttrykkelsen.

Men det er ikke alt dårlig. Vi er også de første arten som vet hva vi gjør. Vi kan endre kurs. Vi kan velge å bli veiledningen av miljøet i stedenfor å ødelegge det.

Hva som venter - Jordens muligheter

Geologiske tidsrammer er såre forskjellige fra menneskers. Geologer snakker i millioner av år. Mennesker tenker i år eller tiår. Denne avviket er en del av problemet.

Men hvis vi ser på det geologiske bildet, vet vi at jorda vil overleve. Den har overlevet masseuttrykkelser, supervolkaner, asteroidslagninger, og alt annet. I milliarder av år vil jorda fortsette å rotere rundt solen. Livet vil fortsette, selv om mennesker ikke rettlediger det.

Spørsmålet er ikke om jorda vil overleve. Spørsmålet er om mennesker vil. Vi har muligheten til å forme vår egen geologiske arv. Det er en geologisk skala avgjørelse, men med menneskelig tidsramme.