Jordens 4,5 milliarder år: En geologisk tidslinje

Hvordan ble Jorden til?

For 4,5 milliarder år siden var Jorden bare stardøy blant milliarder av andre partikler i det kosmiske støvet. En gravitasjonskolaps i en stjernetåke fikk dette støvet til å trekke seg sammen og danne en disk rundt vår unge sol. Småkropper kolliderte og fusjonerte, og etter noen få millioner år hadde planetene vårt solsystem dannet seg.

Jorden var fra starten en varm og tilsynelatende død verden. Meteoritter og asteroider fortsatte med å bombarde overflaten, og temperaturen var så høy at ingen kjemiske forbindelser kunne være stabile. Det var en kaotisk verden som var helt utilgjort for livet som vi kjenner det.

Hadean-æren: Jordens brennhete barndom

De første 500 millioner årene av Jordens liv kalles Hadean-æren, oppkalt etter Hades i gresk mytologi. I denne perioden var overflaten en kokende brøt av vulkaner og møter fra verdensrommet. Månens dannelse skjedde da en planet i størrelse med Mars kolliderte med Jorden—resultatet var at Månen ble kastet ut i bane rundt oss.

Det antas at først etter at bombardementet avtok, for rundt 3,8 milliarder år siden, kunne vanndamp begynne å kondensere og danne de første oceanene. Jordens første atmosfære var veldig annerledes fra dagens atmosfære, sammensatt av nitrogen, argon, CO2 og andre gasser.

Archean-æren: De første livsformene

Rundt 3,8-4 milliarder år siden dukket de første enkle livsformene opp i oceanene. Disse var prokaryota—enkle celler uten cellekjerne. For nærmest 2 milliarder år holdt disse mikroorganismene monopol på livet på Jorden. Sakte lærte de å utnytte sollyset gjennom fotosyntese, noe som gradvis endret atmosfæren vår.

Denne prosessen kalles 'The Great Oxidation Event,' og det skjedde for omkring 2,4 milliarder år siden. Oksygen, som var et giftigt avfallsprodukt fra fotosyntesen, begynte å akkumulere i atmosfæren. Dette var en miljøkrise for de anaerobe organismene som hadde dominert, men det åpnet også helt nye muligheter for evolutionen.

Tall og trender

Jordens geologiske tidskala er delt inn i eons, eras, perioder, og epiker. Fra grunnens 4,5 milliarder år, har det moderne mennesket (Homo sapiens) kun eksistert de siste 300 000 årene.

Mesozoic-æren: Dinosaurenes tidsalder

I perioden fra 252 til 66 millioner år siden, kjent som Mesozoic-æren, dominerte dinosaurene landmassene. Denne æren er delt inn i tre perioder: Triassic, Jurassic, og Cretaceous. Dinosaurene utviklet seg fra mindre reptiler til noen av de største dyrene som noensinne har levd på Jorden. Plesiosaurer og ichthyosaurer dominerte oceanene, mens pterosaurer herjet på himmelen.

For 66 millioner år siden kolliderte en asteroide på omkring 10 kilometer på tvers med Jorden nær dagens Yucatán-halvøy i Mexico. Denne kollisjonen forårsaket en kjempeeksplosjon som sendte støv og aske rundt hele planeten, blokkerte solen, og trigget vulkaner globalt. Resultatet var en massuddøing som eliminerte omkring 75 prosent av alle arter på Jorden.

Cenozoic-æren: Hvor vi lever i dag

Etter dinosaurenes utgang gikk Cenozoic-æren inn—æren av pattedyrene. Småkryp pattedyr som hadde lever i skyggen av dinosaurene kunne nå utforske økologiske nisjer som tidligere var utilgjengelige for dem. Over millioner av år evolusjonerte primater, fugler, og til slutt mennesker. For kun 10 000 år siden bosatte mennesket seg og utviklet landbruk, noe som markerte starten av Anthropocen-æren, der menneskeskapte aktiviteter dominerer alle større geologiske og økologiske prosesser.

"Å studere Jordens geologiske historie er som å lese en 4,5 milliarder år lang roman—hvert lag av stein forteller en historie om transformasjon, krise og nystart," sier Dr. Harald Stromboli, senior geolog ved Universitetet i Bergen."