Jordens 4,5 milliarder år — geologisk tid forklart

Hva er geologisk tid?

Geologisk tid er en helt annen skala enn menneskets tid. Når vi måler i millioner og milliarder år, blir vår egen livsspan irrelevant. En million år strekker seg så langt inn i fortiden at det er nesten umulig å begripe. Likevel må vi forstå disse tidshorizontene for å skjønne hvordan jorden og dens bergarter dannes.

Geologer deler jordas historie inn i eonotimer — de største tidsenhetene — som hver omfatter hundremillioner av år. Disse deles igjen ned i mindre enheter: era, periode, epoke. Hvert lag i jordskorpen forteller sin egen historie om magma, vulkaner og klimaforandringer.

For privatpersoner som vil forstå vulkaner, bergarter og hvorfor jorden er som den er, er geologisk tid nøkkelen til all forståelse.

Jordas fire store tidsperioder

Hadean-eonen (4,54–4,0 milliarder år siden) var kaotisk — en kjempemaglskule med konstant vulkanisme og asteroidefall. Ingen liv kunne eksistere her. Archaean-eonen (4,0–2,5 milliarder år) var da de første mikroorganismene oppstod i havet. Lite oksygen var tilstede, atmosfæren var metangas.

Proterozoikum-eonen (2,5 milliarder–541 millioner år) var tiden da alger produserte oksygen og endret verden. De første flercellete organismer dukket opp. Kontinentene var i stadige bevegelser. Phanerozoikum-eonen er den siste 541 millionen år — tiden med fossiler, dinosaurer, fugler og mennesker. Vi lever fortsatt i denne eonen, nærmere bestemt i menneskets tidsalder, Antropocen.

Hver periode etterlater sitt preg i bergartene omkring oss. Basalt fra magma-tider, sandstein fra elvesystemer, kalkstein fra opphav havet — alle er biter av geologisk historie.

Tall og trender

Jordas historie og prosesser i tall.

Vulkaner som vinduer inn i jordas indre

Vulkaner er direkte forbindelser til hva som skjer langt under våre føtter. Når lava strømmer opp, ser vi elementene som har bygget planeten siden dens oppstart. Geologer studerer vulkansk aske — tephrokronologi — for å datere historiske hendelser. Et vulkansk utbrudd legger ned et tynt lag aske som kan gjenkjennes overalt, som et gjenfinnbart merke i tiden.

"Vulkaner er jorden som snakker til oss. Hver gang magma når overflaten, forteller den oss hvilke elementer som eksisterer i dypet."

Slik leser du bergartene som en tidsbok

Stratigrafiet er kunsten å lese tidslinjen ved å undersøke steinlag. Den grunnleggende regelen: øverste lag er yngst, nederste er eldst. Et basaltlag under sandstein betyr vulkanisme kom før sandfarten. Fossiler er tidsmarkører — et trilobittfossil betyr Paleozoikum, dinosaurer betyr Mesozoikum.

Radiometrisk datering måler radioaktive elements forfall for å datere steiner nærmest årene nøyaktig — selv for steiner fra før menneskers tid. Krystallinsk struktur forteller også en historie: granitt som kjøler sakte danner store krystaller, basalt som kjøles raskt blir glatt og tett.

Slik starter du ditt eget geologiske eventyr

Begynn med steiner rundt deg. Gå til en nærliggende bergskjæring eller elvebredd og les lagenes historie. Ta foto av de ulike steinlagene. Identifiseres bergartypene ved hjelp av online ressurser fra Norges geologiske institutt. Besøk et geologisk museum eller en interessant formasjon lokalt.

Kjøp en enkel geolog-hammer og håndlup — med disse få verktøyene kan du klassifisere stein fra bakken. Lær å kjenne igjen basalt, granitt, sandstein, kalkstein. Dokumenter dine funn i en journal med koordinater, bergarttype og fossiler. Din journal blir ditt eget vitenskaplige arkiv.