Kajakk i norske elver – fra forsiktig til kjekk

Klar til å få våte bukser?

Det er en fredag ettermiddag i mai, og fem nybegynnere står på stranden ved Nidelven utenfor Trondheim med feite livvester på. De ser nervøse ut. En av dem, Anders, 38, har aldri vært nær en kajokk før. Han handler forsikring. Han eier en sjokoladekake. Han liker kontroll. En kajokk høres ut som tap av kontroll.

Tom Eide, kajakkguiden, samler gruppen. Han smiler beroligende. «I dag lærer dere tre ting,» sier han. «Hvordan sitte, hvordan padle, og hvordan ikke få panikk hvis dere velter. Alt annet lærer vi senere.» Det virker ikke helt overbevisende.

Foten før hesten

Kajakkteori starter på land. Tom viser hvordan man skal sitte, hvor armene skal være, og hvordan man padler. Det høres enkelt ut. Men så kommer man i kajokken – som er som å sitte på en tynn plastikkbåt som ikke vil holde deg – og plutselig blir alt vanskelig.

«Mange nybegynnere blir slitne fordi de bruker armene for mye,» forklarer Tom. «De padler som de var på treningsapparatet. Men det er kroppen som skal jobbe.» De første 30 minuttene er kaotiske. Anders padler i sirkler. Ingrid spør spørsmål. Preben later som om han vet hva han gjør. Men så rundt den 40. minuttens mark skjer det – Preben finner rytmen.

Den universelle kajakkerens frykt

«Hva hvis jeg velter?» Det er spørsmålet som henger over alle kajakkeres hode. Og ja, folk velter. Tom viser dem hvordan man kommer seg opp igjen. Han forteller dem at han har sett tusenvis velter og alle har overlevd.

Men veltfrykten er ikke bare fysisk – det er psykologisk. Det handler om å miste kontrollen over kroppen i et element som ikke er ditt hjem. Anders snakker høyt om det. «Jeg er ikke et vatntyr,» sier han. «Jeg er et landlord.» Tom ler. «Alle er landlords før første kajakktur. Noen blir vatndyr. Noen blir terrified landlords.»

Tall og trender

Kajakkingen er en av de raskest voksende friluftsaktivitetene i Norge. Hver sesong kommer flere uerfarne padlere ut på elver og fjorder.

Fra sport til livsstil

Kajakking har gjennom de siste årene blitt fra niche-sport til mainstream friluftsliv. Folk bruker det til meditasjon, til å se fugler, til å spise frokost på øyer. Det er stille, vakker, og det krever nettopp nok innsats til at man glemmer stress.

«Kajakking har en veldig demokratisk kvalitet,» sier Tom. «Det er ikke som klatring, der styrke spiller rolle. Det er bare deg, padlen din og vannet. Og hvis du sitter ordentlig og padler fornuftig, kommer du dit du skal.»

To timer senere – En annen menneske

Etter to timer på vannet, kommer gruppen tilbake til stranden. De er våte, trette, men strålende lykkelige. Anders har ikke veltet. Ingrid sier hun vil dra igjen neste helk. Preben sier han skal investere i egen kajokk.

Kajakking handler ikke om å være dristig eller sterk. Det handler om å være villig til å prøve noe nytt, å akseptere at du ikke er ekspert fra dag en. Derfor skal ti tusen mennesker som Anders ut på kajokk i år. De vet ikke det ennå – men de skal bli vatndyr.