Den kalde krigens fem dramatiske moment — kampen om verden

To imperier som ikke kan møtes

Den kalde krigen var ikke en tradisjonell krig. Det var en ideologisk kampsport mellom to supermakter som hadde alle atomvåpnene i verden. USA og Sovjetunionen kunne ikke møte direkte fordi det ville bety total ødeleggelse. I stedet fought de proxy-kriger, spionasje-operasjoner, og en våpenkapprustning som ville bringe verden til randen av apokalyps.

Dette er historien om fem moment da verden bokstavelig talt holdt pusten — når atomkrigen virket ikke bare mulig, men nær forestående. Disse momentene formet verden vi lever i i dag.

Koldekrigen i tall

Den kalde krigen var en lange, sakte konflikt med enorme kostnader. Fra atomvåpen til militærutgifter, viser disse tallene skalaen som er vanskelig å fatte.

Fra en kaldekrig-historiker

Kaldekrigen var ikke søvn eller fred. Det var en konstant, taus trussel om total ødeleggelse. Millioner av mennesker vokste opp med tanken at verden kunne slutte hvis en knapp ble presset.

"Hvis atomkrigen hadde skjedd, ville ikke finnes vinnere. Kun asken og stillheten."

Berlin-krisen og Cubakrisen — hengende sverd

Etter andre verdenskrig var Berlin delt mellom allierte og Sovjet. I 1948 blokkerte Stalin alle landevei inn til den vestlige sonen — han ville tvinge vestalliansen ut. Vestens svar var en luftbro som varte 15 måneder. Fly landet hver dag med mat og medisiner til to millioner mennesker i vest-Berlin.

I oktober 1962 oppdaget USA at Sovjet hadde installert atomraketter på Cuba, bare 145 kilometer fra Florida. President John F. Kennedy hadde en valg: invadere Cuba eller risikere atomkrig. For 13 dager var verden under truslen om atombombe. I dag vet vi hvor nær vi kom. En kommandør som nektet å skyte ned et U2-fly over Sovjet kunne ha hindret atomkrig.

Vietnamkrigen (1955–1975) var en proxy-krig hvor USA og Sovjet fought gjennom vietnamesiske soldater. Over 50.000 amerikanske døde, og hundretusener av vietnamesere. Krigen delte Amerika og verden, og markerte første gang en supermakt ikke vant en proxy-krig.

Afghanistan og Star Wars — slutten på krigen

Afghanistankrigen (1979–1989) hadde en lignende effekt på Sovjet. Etter invasjonen kjempet Sovjet mot mujahideen-kampinger i ti år. Det militære og økonomiske tallet påla Sovjet tyngde som kontribuerte til sammenbrytningen.

Til slutt, i 1983, annonserte President Ronald Reagan 'Star Wars' — et militært prosjekt designet til å skyte ned sovjesktiske raketter fra verdensrommet. Det var kanskje ikke mulig, men det skremmte Sovjet nok til å bryte ned rustningskontroller. Med denne kunnskapen vant Amerika uten å avfyre et skudd.

Den kalde krigen endte ikke med et smell, men med et hviskemål. I 1989 falt Berlinmuren. I 1991 oppløst Sovjet. To imperier som hadde truet verden med ødeleggelse endte fredelig, uten at en atomrakett ble avfyrt.

Da freden kom — og verden ble mindre farlig

I dag er det lett å glemme hvor nær vi kom til total destruksjon. Men mennesker som levde gjennom Cubakrisen eller Vietnamkrigen vet det. De vet hvordan det føltes å leve under truslen om atomkrig.

For oss andre er det historier — men de er historier som møtet verden vi lever i i dag. Og kanskje lærer vi noe viktig: at selv når verden står på randen av avgrunnnen, kan mennesker velge fred over ødeleggelse.