Den kalde krigen: Slik lærer du deg en epoke

Hva var den kalde krigen?

Den kalde krigen var ikke en tradisjonell krig med slag og soldater som kjempet ansikt til ansikt. Det var en politisk og militær spenning mellom USA og Sovjetunionen fra 1947 til 1991. De to supermaktene prøvde å påvirke verden gjennom propagada, militær oppbygging og spionasje.

«Kald» betyr at det aldri kom til direkte militær kamp. De trodde begge at hvis de angrep hverandre med atomvåpen, ville begge dø. Denne logikken kalles MAD – og det var det som holdt freden – på en skummel måte.

For samfunn verden over betydde det politisering, propaganda, proxykriger og konstant fare for atombombe-krig. Det formet hele verden – inkludert Norge, som lå ved Sovjetunionens grense.

Hvordan startet det?

Den kalde krigen begynte ikke dagen 2. verdenskrig sluttet. Det var en gradvis forverring av forholdet etter 1945. Mens Tyskland var delt mellom allierte, så Stalins Sovietunionen en mulighet til å ekspandere og kontrollere Europa. USA var sterkt uenig.

I 1947 uttrykte president Truman sin «Truman-doktrin» – Amerika skulle stoppe sovjet-spreading hvor som helst. Winston Churchill talte om at en «jernkortina» hadde senket seg over Europa. Kald krig var ikke offisielt erklært, men den hadde begynt.

USSR ekspanderte i Øst-Europa og etablerte kommunist-regimer. NATO ble dannet av vestlige land i 1949. Kort etter dannet USSR sitt eget militærallianse – Warszawapakten. Verden var nå delt i to blokker.

Tall og trender

Den kalde krigen drev enorm militær og økonomisk oppbygging. Begge sider brukte astronomiske summer på våpen og militærberedskap.

Atombomben – det som holdt freden

Atombomben var kulminasjonen av teknologi og ideologi. USA hadde bombet Hiroshima og Nagasaki i 1945. I 1949 detonerte Sovietunionen sin første atombombe. Nå hadde begge evnen til å ødelegge verden.

Begge landene bygget opp enorme arsenaler av atomvåpen. USA hadde over 30.000 atomhoder. USSR hadde cirka like mange. Logikken var kald og brutal: hvis du angriper oss, skal vi kunne ødelegge deg så fullstendig at vi begge dør.

For det amerikanske og norske folk betydde det bombeskjellere, «duck and cover»-øvelser på skoler, og konstant angst for at det kunne eksplodere i atombombarkering når som helst.

Krige i andre land – proxykriger

Selv om USA og USSR aldri kjempet direkte, kjempet de var ved hjelp av nasjonale statskupp i andre land. I Korea fra 1950–1953 kjempet Nord-Korea (støttet av USSR) mot Sør-Korea (støttet av USA). Titusener døde, og landet er fremdeles delt.

I Vietnam kjempet USA for å stoppe kommunistisk ekspansjon. Millioner døde, og USA tapte til slutt. I Afghanistan i 1980-årene kjempet USA (via CIA) for å ouste Sovietunionen. I Kuba-krisen i 1962 sto verden på randen av atomkrig.

Norge var heldig – vi lå ikke i noen direkte konfliktzone. Men vi grensla til Sovietunionen, og verden var delt i to blokker. Norsk kultur og politikk ble påvirket.

Hvordan sluttet det?

Den kalde krigen sluttet ikke dramatisk – det skjedde sakte. Mikhail Gorbatsjov ble leder av Sovietunionen i 1985 og innførte reformer. I 1989 falt Berlinermueren. I 1991 kollapset Sovietunionen. Kald krig var over.

"Den kalde krigen var historiens største påskudd for menneskeracen. Vi holdt freden ved trusler om gjensidelig ødeleggelse. Det var ikke visdom – det var ren flaks."