Karbonfangst og lagring – Norges grønne stolthet

Karbonfangst og lagring – en nødvendig teknologi

Klimaendringene er en av de største utfordringene verden står overfor, og reduksjon av CO₂-utslipp er helt avgjørende. Selv om fornybar energi og energieffektivitet er viktig, er det klart at verden ikke kommer til å redusere utslippene raskt nok ved kun disse tiltakene. Her kommer karbonfangst og lagring (CCS – Carbon Capture and Storage) inn som en kritisk teknologi.

CCS innebærer å fange CO₂ direkte fra kilder som industrianlegg eller fra atmosfæren, og deretter lagre det permanent i undergrunnen. Teknologien eksisterer allerede, og flere store industrianlegg rundt omkring bruker den i dag. Norge har vært pionerer innen CCS og har satset betydelig på å utvikle og implementere teknologien.

Uten CCS-løsninger vil det være umulig å nå Paris-avtalen målsetninger om å begrense oppvarmingen til 1,5–2 grader celsius. Internasjonale analyser viser at CCS må brukes i sement-, kjemikalier- og andre prosesser der utslippene er vanskelig å redusere.

Flere store industrier har satt seg mål om å implementere CCS-teknologi i kommende år. Equinor, Yara, Norcem og andre norske industriaktører er allerede i gang med konkrete prosjekter. Dette gjør Norge til ett av verdens mest avanserte land innen CCS-teknologi.

Hvordan fungerer karbonfangst og lagring?

Karbonfangst kan gjøres på flere måter. Den mest direkteformen er post-combustion capture, der CO₂ blir fanget ut fra røykgasser etter at brennstoff er blitt forbrent. En annen metode er pre-combustion capture, der fossile brennstoff omgjøres til hydrogen før forbrenning, noe som gjør det enklere å separere CO₂. Den tredje metoden, som blir stadig mer aktuell, er direkte luftfangst (DAC), der CO₂ blir fanget rett fra atmosfæren.

Når CO₂ er fanget, må det transporteres til et lagringsted. I Norge brukes hovedsakelig rørledninger til dette formålet, selv om skip også kan brukes for større distanser. Transporten må være sikker og effektiv, da CO₂ er under høyt trykk og temperatur.

Lagringen foregår vanligvis i dype geologiske formationer under havbunnen eller på land. I Norge fokuseres det på lagring i gamle og tomte olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen, hvor man allerede har etablert infrastruktur og kunnskap om den geologiske oppbygningen. Disse feltene er under intens overvåking for å sikre at CO₂ blir værende lagret permanent.

Prosessen er idag velprøvd og sikker. Det finnes ingen kjente tilfeller av at CO₂ har lekket ut fra dypt lagrede områder. Den norske plattformen Sleipner har lagret CO₂ siden 1996 uten noen problemer, noe som demonstrerer teknologiens sikkerhet over lang tid.

Norge som verdensklassepionér innen CCS

Norge har naturlige fortrinn når det gjelder CCS. Landet har tilgang til dype geologiske formationer under kontinentalsokkelen som egner seg utmerket til CO₂-lagring. Dessuten har Norge lang erfaring med olje- og gassindustri og tilgjengelig infrastruktur som kan brukes til CCS. Dette gjør Norge til ett av verdens beste land for å lagre CO₂ på en stor skala.

Equinor sitt Sleipner-prosjekt var en av verdens første kommersielle CCS-prosjekter, startet allerede i 1996. Siden den gang har Norge utviklet betydelig kompetanse innen teknologien. Flere nye prosjekter er nå under utvikling, inkludert Northern Lights-infrastrukturen, som skal motta CO₂ fra kilder i Europa og lagre det på norsk kontinentalsokkel.

Norsk industri ser enorme muligheter for å bli leverandør av CCS-teknologi og tjenester globalt. Norske bedrifter har allerede etablert seg i andre land for å implementere CCS-løsninger. Oslo-baserte selskaper som Aker Solutions og Equinor tilbyr CCS-løsninger internasjonalt.

Regjeringen har satt som mål at Norge skal være verdensleder innen CCS, både når det gjelder å lagre CO₂ og å eksportere teknologi. Investeringer i infrastruktur og forskning skal sikre at Norge beholder sin position som innovatør og implementør av CCS-løsninger.

Tall og trender i CCS-industrien

I 2024 ble over 45 millioner tonn CO₂ fanget og lagret globalt, en økning fra 40 millioner tonn året før. Norge var ansvarlig for en betydelig andel av denne veksten, med prosjekter som lagrer CO₂ fra både norsk og utenlandsk industri. Estimater antyder at Norge potensielt kan lagre over 200 milliarder tonn CO₂ over flere århundrer.

Teknologier og løsninger for morgen

Næringen innoverer raskt. Nyere teknologier som direct air capture (DAC) gjør det mulig å fange CO₂ direkte fra atmosfæren, noe som åpner nye muligheter for å redusere historiske utslipp. Selskaper som Climeworks og Carbon Engineering arbeider på skalering av DAC-teknologi, og flere aktører i Norge følger utviklingen nøye.

Bruken av CO₂ i industrielle prosesser og produkter er også under utvikling. I stedet for bare å lagre CO₂ permanent, kan det gjenbrukes i produksjon av kjemikalier, byggematerialer og andre produkter. Dette kalles carbon utilization og kan skape verdikjeder rundt CO₂.

En annen viktig trend er moduløse og mindre CCS-løsninger som kan implementeres på små kilder. Dette gjør teknologien mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter som ikke tidligere har hatt mulighet til å investere i CCS.

Norge investerer betydelig i forskning og utvikling av neste generasjons CCS-teknologier. Universitetene i Trondheim, Bergen og Oslo arbeider på innovasjon som kan gjøre prosessene billigere, raskere og mer effektive. Sammen med industri og staten arbeider disse institusjonene for å holde Norge i front av global CCS-utvikling.

Avslutning – En nødvendig investering

Karbonfangst og lagring er ikke en løsning alene, men en viktig del av løsningen på klimakrisen.

"CCS er ikke fremtidsteknologi – det er nåtidsteknologi som må skaleres raskere. Norge er bedre posisjonert enn noen annen nasjon til å ta denne rollen."