Energi & klimaPublisert: 18. mai 20256 min lesing

Karbonfangst og -lagring: Slik fungerer CCS

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
CCS-anlegg representerer en ny frontier i klimabekjempelse.

CCS-anlegg representerer en ny frontier i klimabekjempelse.

CCS-teknologi kan fange og lagre CO₂ permanentligt. Les om hvordan karbonfangst og -lagring virker, og hvilken rolle det spiller i klimaløsninger.

Annonse

En ny teknologi for klimaløsninger

Carbon Capture and Storage (CCS) er en teknologi som fanger CO₂ direkte fra luften eller fra industrielle kilder, og lagrer det permanent under bakken. Teknologien har eksistert siden 1970-tallet, men er blitt stadig mer relevant og kostnadseffektiv for å løse klimakrisen. CCS anses nå som en vesentlig del av globale dekarboniseringsstrategier.

Teknologien har to hovedformer: point-source capture fra industrielle kilder som sementfabrikker og oljeraffinerier, og direkte luftfangst (DAC) som fanger CO₂ direkte fra omgivelsesluften. Point-source capture er mer etablert og kostnadseffektiv, mens DAC er raskere voksende og mer fleksibel.

CCS-teknologi spiller en kritisk rolle for sektorer som ikke lett kan elektrifiseres eller erstattes, som luftfart, skipsfart og kjemikaliproduksjon. Teknologien gir derfor håp for å oppnå netto nullutslipp samtidig som viktige industrier fortsetter å operere.

Hvordan CCS-prosessen fungerer

Karbonfangst skjer gjennom kjemiske eller fysiske prosesser som separerer CO₂ fra andre gasser. Point-source capture bruker typisk absorbenter eller adsorbenter som selektivt binder CO₂. Prosessen krever energi, men effektiviteten har økt betydelig. Moderne anlegg kan nå fange over 90 prosent av CO₂ fra kilden.

Etter fangst må CO₂ komprimeres til en tett væsketilstand eller fast form for transport. Kompresjon reduserer volumet kraftig, noe som gjør transport mulig. Transport kan skje via rørledninger, skip eller lastebil, avhengig av avstand og volum.

Lagring skjer dypt under bakken i geologiske formasjoner som saltgrotter, forlatte olje- og gassfelt, eller sjø-sedimenter. CO₂ forblir fast eller væskeform i disse lagringene i geologiske tidsskalaer. Sikker og permanent lagring er kritisk for at teknologien skal bidra til klimaløsninger.

Applikasjoner og bruksområder

Industrien som cement-, stål- og kjemikalieproduksjon er primære applikasjoner for CCS. Disse sektorene har høye CO₂-utslipp som er vanskelig å redusere gjennom andre teknologier. CCS gir mulighet til å dekarbonisere produksjon mens industrien fortsetter.

Kraft- og varmeproduksjon som bruker biomasse eller avfall, kombinert med CCS (BECCS), kan oppnå negative utslipp. Denne kombinasjonen anses som vesentlig for å oppnå globale netto null-mål. Flere pilotprosjekter tester BECCS rundt omkring i verden.

Direktt luftfangst kan brukes overalt, noe som gjør det aktuelt for desentrale løsninger og små kilder. DAC kan potensielt dekke utslipp fra luftfart og andre kilder som er vanskelig å adressere. Teknologien kan også brukes til å lage byggematerialer og brennstoffer.

Annonse

Tall og trender

CO₂ lagret globalt42 millioner tonn
Kostnadsreduksjon40 prosent siste tiår
Prosjekter under planleggingFlere hundre

Utfordringer og debatter

Høye kostnader for fangst og lagring gjør CCS lite kostnadskonkurrerende mot andre løsninger. Selv med kostnadsreduksjoner og CO₂-skatter, kreves ofte subsidier eller påbud for implementering. Noen mener ressursene bedre brukes på fornybar energi og effektivisering.

Langsiktig lagringssikkerhet er ikke fullt ut bekreftet gjennom århundrer. Enkelte kilder for CO₂-utslipp fra lagringssteder har blitt rapportert, selv om lekkasj-risiko anses som lav. Streng regulering og monitoring av lagringssteders er avgjørende.

Produksjon av CCS krever selv energi, og en betydelig andel av denne energien må komme fra fornybare kilder for at prosessen skal være virkelig klimavennlig. Noen CCS-prosesser er fortsatt avhengig av fossilt brennstoff, noe som reduserer netto fordel.

Forsker perspektiv

CCS er en kritisk komponent i global strategi for å oppnå netto null-utslipp.

"CCS er en kritisk komponent i global strategi for å oppnå netto null-utslipp."

— Kristin Kragseth, Forsker CCS, SINTEF
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Karbonfangst og -lagring: Slik fungerer CCS» om?

CCS-teknologi kan fange og lagre CO₂ permanentligt. Les om hvordan karbonfangst og -lagring virker, og hvilken rolle det spiller i klimaløsninger.

Hva bør du vite om en ny teknologi for klimaløsninger?

Carbon Capture and Storage (CCS) er en teknologi som fanger CO₂ direkte fra luften eller fra industrielle kilder, og lagrer det permanent under bakken. Teknologien har eksistert siden 1970-tallet, men er blitt stadig mer relevant og kostnadseffektiv for å løse klimakrisen. CCS anses nå som en vesentlig del av globale dekarboniseringsstrategier.

Hvordan CCS-prosessen fungerer?

Karbonfangst skjer gjennom kjemiske eller fysiske prosesser som separerer CO₂ fra andre gasser. Point-source capture bruker typisk absorbenter eller adsorbenter som selektivt binder CO₂. Prosessen krever energi, men effektiviteten har økt betydelig. Moderne anlegg kan nå fange over 90 prosent av CO₂ fra kilden.

Hva bør du vite om applikasjoner og bruksområder?

Industrien som cement-, stål- og kjemikalieproduksjon er primære applikasjoner for CCS. Disse sektorene har høye CO₂-utslipp som er vanskelig å redusere gjennom andre teknologier. CCS gir mulighet til å dekarbonisere produksjon mens industrien fortsetter.

Hva bør du vite om utfordringer og debatter?

Høye kostnader for fangst og lagring gjør CCS lite kostnadskonkurrerende mot andre løsninger. Selv med kostnadsreduksjoner og CO₂-skatter, kreves ofte subsidier eller påbud for implementering. Noen mener ressursene bedre brukes på fornybar energi og effektivisering.

Hva bør du vite om forsker perspektiv?

CCS er en kritisk komponent i global strategi for å oppnå netto null-utslipp.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker energi & klima. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.