Karbonfangst: Norges sterkeste kort

Fra CO2-problem til CO2-løsning

Karbonfangst og lagring (CCS — Carbon Capture and Storage) er en av de viktigste teknologiene for å bekjempe klimakrisen. Istedenfor å bare kutte utslippene av CO2, handler det om å ta CO2 ut av atmosfæren og lagre det trygt langt under bakken. Norge er blant verdens ledende land innenfor denne teknologien.

I dag finnes det flere ulike måter å fange CO2 på. Noen systemer fanger karbon direkte fra lufta, andre fanger det fra industriprosesser før det blir sluppet ut. Noen tar CO2-en og bruker den til nye produkter, andre lagrer det langt under bakken hvor det skal bli liggende i millioner av år.

Norges geografiske og geologiske forhold gjør landet perfekt for karbonlagring. Vi har dype, vakre undervannsskip og sedimenter som kan lagre CO2 sikkert. Samtidig har vi en lang tradisjon med olje- og gassutvinning, som betyr at vi allerede har teknologien og kunnskapen til å håndtere denne type lagring.

Tall og trender

Karbonfangst er et marked som vokser eksponentielt.

1. Direkte luftabsorpsjon (DAC)

Direkte luftabsorpsjon handler om å bruke spesialiserte maskiner som sauger inn luft fra atmosfæren, og fjerner CO2-en fra den. Maskinen bruker kjemikalier som binder CO2 til seg, og deretter oppvarmes denne blandingen slik at CO2-en frigjøres i ren form. CO2-en kan så enten lagres eller brukes til andre formål.

En av verdens første store DAC-anlegg åpnet på Island i 2021, og det samme teknologi er nå under utvikling flere steder i Norge. Prosessen er fortsatt relativt dyr — det koster omkring 150–250 kroner per tonn CO2 — men prisen faller raskt når teknologien blir billigere i masshøyde.

En norsk bedrift arbeider på et anlegg som skal lagre CO2 under Norskehavet. Målet er å pumpe ned tusenvis av tonn CO2 årlig — CO2 som kommer fra industri eller fra direkt luftabsorpsjon.

2. Industri-knyttet CO2-fangst

Mange industriprosesser — som sementproduksjon, stålproduksjon, og kjemikalieframstilling — produserer store mengder CO2. I stedet for å slippe det ut, kan man fange CO2-en direkte fra fabrikken. Dette er mye billigere enn direkt luftabsorpsjon, fordi CO2-en er konsentrert på ett sted.

"Vi har laget et system som fanger 95% av CO2-en fra industriutslipp. Det er nesten gratis sammenliknet med direkt luftabsorpsjon."

3-4. Lagring og påbruk

Karbonlagring handler om å pumpe CO2 langt ned i geologiske lagringer — sjøbunnen eller dype sedimenter — hvor det skal være laget for millioner av år. Norge har unik geologi som er perfekt for dette. Flere norske bedrifter jobber nå på prosjekter som skal transportere CO2 fra fabrikker over hele verden til lagring under Norskehavet.

CO2-påbruk (utilization) handler om å bruke CO2 til å lage nye produkter. Det finnes allerede bedrifter som bruker CO2 til å lage betong som er like sterk som vanlig betong, men lagrer CO2 inne i seg. Andre gjør CO2 om til plastikk, kjemikalier, eller til og med drivstoff. En norsk startup bruker CO2 til å lage en type betong som er 30% sterkere enn tradisjonell betong.

Kombinasjonen av lagring og påbruk gir det beste resultatet. Noe CO2 lagres for alltid, og noe brukes til produkter. På denne måten kan vi gradvis senke CO2-nivået i atmosfæren.

Norge skal bli verden sitt CO2-arkiv

Karbonfangst er en av Norges beste muligheter til å bidra globalt til klimaløsningen — og til å skape jobb og verdier hjemme. I de neste årene kommer flere store anlegg til å åpne i Norge. Det eneste som stopper oss er politisk vilje og investeringer, men interessen fra industri og investorer er sterk. Norges rolle som verdensleder innen karbonfangst er på vei.