Tilstand og trender i karbonfangst

En kritisk brikke i klimapuslespillet

Mens verden fokuserer på fornybar energi og elektrifisering, er det nogle utslippskilder som er vanskelige å eliminere helt. Her kommer karbonfangst og -lagring (CCS) inn i bildet. Teknologien kan fange CO2 direkte fra luft eller fra industrielle kilder, og lagre det permanent.

De siste årene har det skjedd en kraftig akselerasjon innen CCS. Investeringer har tredoblet seg, nye prosjekter blir annonsert hver måned, og kostnadene synker raskt. For første gang ser det ut til at CCS kan bli en del av løsningen.

Tall og trender

Verden har i dag samlet kapasitet til å fange og lagre 45 millioner tonn CO2 årlig, men potensialet er enormt høyere. Kostnadene per tonn CO2 er på vei ned mot 50-100 USD, som gjør teknologien mer konkurransedyktig.

Hvordan fungerer det?

Det finnes to hovedtyper CCS: punktkildefangst og direkte luftfangst. Punktkildefangst fanger CO2 på stedet fra fabrikker og kjemiske anlegg hvor det produseres. Direkte luftfangst bruker kjemikalier til å trekke CO2 ut av atmosfæren selv.

"Vi er nå på det stadiet der CCS begynner å skifte fra «det skulle være gøy» til «det er en nødvendighet». De siste gjennombruddene i fangsteffektivitet og lagringsteknikk gjør at det endelig blir økonomisk levedyktig i stor skala."

Sikker lagring for evighet

Når CO2 er fanget, må det lagres sikkert i over hundre år — ideelt sett permanent. De beste løsningene ligger dypt under bakken i steinformaser. Norske selskaper som Equinor og Aker Carbon Capture er på forkant med å utvikle både fangst- og lagringsteknologi.

Internationalt er det etablert strenge retningslinjer for sikker CO2-lagring. Selv med disse sikkerhetsmålene er ønsket om lagring nær eventuelle stedene blitt kontroversielt i nogle områder.

Fra dyr til levedyktig

For ti år siden kostet det 600 dollar å fange og lagre en tonn CO2. I dag er det ned til mellom 50 og 200 dollar avhengig av teknologi. Dette skyldes både bedre teknologi og større skala. For industrier som kjemikalier og sement, der utslippene er vanskelige å fjerne, begynner CCS å være økonomisk attraktivt.

Myndighetene verden over bidrar med subsidier og skattefordeler for å akselerere utbyggingen. Norges Longship-prosjekt skal samle og lagre CO2 fra industrier i Sør-Norge.

Skalering er nøkkelen

For at CCS skal gjøre en virkelig forskjell, må kapasiteten skaleres fra dagens 45 millioner tonn til hundrevis av millioner årlig. Det krever massive investeringer, men det er mulig. Med rett politisk vilje og økonomiske insentiver kan CCS bli en kjernedel av klimaløsningen.

Mange eksperter ser for seg at CCS vil spille en kritisk rolle fram til 2050. Det erstatter ikke grønn energi eller effektivitet, men komplementerer det. Kombinert kan disse tiltakene gi verden en sjanse til å nå klimamålene.