Slik jobber vi med karbonfangst under bakken

Klimateknologi blir virkelighet

Karbonfangst og lagring (CCS) har lenge vært omtalt som nødvendig for å møte klimamål. Men hvordan fungerer det egentlig? Vi besøkte Equinors anlegg i Nordfjordeid for å se teknologien med egne øyne og snakke med de som jobber daglig med denne kritiske løsningen.

Det som tidligere virket som science fiction, er nå blitt hverdag for hundrevis av arbeidere langs Vestlandet.

Fra fabrikk til havbunn: Slik gjøres det

Prosessen begynner ved større industrianlegg—typisk sement-, stål- eller kjemiske fabrikker. Der fanges CO₂ fra røykgassen og separeres ut. Etter komprimering transporteres gassen via rørledninger til kysten, hvor den leveres til CO₂-terminalen.

Fra Nordfjordeid sendes den ned til lagringssteder 2500 meter under havflaten. I gamle oljereservoar som nå er tomme, lagres gassen permanent. Geologer sikrer at steinformene kan holde gassen i flere tusen år.

Tall og trender innen CCS

Verden produserer rundt 35 milliarder tonn CO₂ årlig. For å møte 1,5-gradersmålet i Parisavtalen må verden redusere utslippene drastisk. CCS blir sett på som en avgjørende del av løsningen, spesielt for industri som ikke lett kan elektrifiseres. Norge investerer massivt i denne teknologien.

Utfordringene: Økonomi og sikkerhet

Mens teknologien fungerer, er økonomien fortsatt utfordrende. Karbonfangst koster fra 50 til 150 euro per tonn, avhengig av prosess og skala. For å gjøre CCS konkurransedyktig er bedrifter avhengige av statsstøtte og karbonavgifter. Sikkerhet er kritisk—det handler om å garantere at CO₂ ikke lekker fra lagringsstedene.

"Dette handler ikke bare om klima. Det handler om å sikre at norske industribedrifter kan fortsette å produsere på bærekraftig måte. CCS gir oss den muligheten."

En drøm for industrien og arbeidsplassene

For mange industri­arbeidere langs Vestlandet er CCS en mulighet til å beholde arbeidsplasser i tradisjonelle industrier. En sementfabrikk med CCS kan fortsette å produsere, mens utslippene reduseres med opptil 90 prosent.

Dette handler om å bevare industrikultur og sysselsetting samtidig som man adresserer klimakrisen. Det er en win-win for både mennesker og planeten.

En global løpebane

Mens Norge fokuserer på CCS, jobber USA, Japan og andre industrinasjoner med lignende prosjekter. Dette er en global løpebane hvor den som først får teknologien til å fungere økonomisk vil ha et stort fortrinn.

Norge har de beste geologiske forutsetningene og en etablert offshore-industri. Om noen land kan gjøre CCS til en fremgangsrik storskala-løsning, kan det være Norge.