Karbonfangst vs. tradisjonell utslippskontroll

Kampen mot CO2

Verden må kutte CO2-utslippene til halve nivået av 1990 før 2050 for å begrense global oppvarming til 1,5°C. Dette krever massive transformasjoner av energisystemer, industri og transport. Men det finnes to hovedstrategier: å forhindre at CO2 blir sluppet ut fra starten av (tradisjonell utslippskontroll), eller å fange det ut av atmosfæren når det først er sluppet ut (karbonfangst og -lagring, CCS).

Ingen av strategiene alene kan løse problemet. Vi trenger begge for å nå klimamålene. Men de har svært ulike kostnader, utfordringer og langsiktige potensialer.

Tradisjonell utslippskontroll

Tradisjonell utslippskontroll handler primært om å redusere kilden: bytte til fornybar energi, elektrifisere transport, forbedre energieffektivitet i industri, og kutte avfall. Det er den mest kostnadseffektive løsningen på lang sikt, fordi det eliminerer utslippene fra starten. En solcelle eller vindkraftverk produserer renere elektrisitet fra dag en.

Norge er allerede dyktig her – vi er verdensledere innen fornybaren energi, og har kutt industriens CO2-utslipp betydelig. Tradisjonell utslippskontroll er fullt mulig teknologisk og økonomisk. Ulempen er at det krever massiv omstilling av infrastruktur, og noen industrier (som sementproduksjon) er svært vanskelige å dekarbonisere uten nye prosesser.

Karbonfangst og -lagring (CCS)

Karbonfangst og -lagring handler om å ta CO2 rett ut av atmosfæren eller fra industriprosesser, komprimere det og lagre det permanent under jorden. Teknologien eksisterer og fungerer – Norge har allerede prosjekter som Sleipner og Snøhvit som lagrer CO2 under Nordsjøen siden 1996. Point-source CO2 (direkte fra fabrikker) er relativt billig å fange, mens direkte luftfangst (DAC) fra atmosfæren er kostbar.

CCS sin største fordel er at det kan implementeres raskt i eksisterende industri uten massive omstruktureringer. Norske cementfabrikker, stålverk og petrokjemiske anlegg kan installere CCS-teknologi relativt enkelt. Dessverre er CCS dyrere per tonn CO2 redusert enn fornybar energi, og forutsetter permanent lagringsplass.

Tall og trender

Både strategier er nødvendige. Tradisjonell utslippskontroll reduserer utslippene, mens CCS håndterer resteringer og industrielle prosesser.

Balansering av strategiene

Den beste strategien er ikke enten-eller – det er begge deler. Vi må maksimalt kutte utslippene fra starten (sol, vind, hydro, kjernekraft, elektrifisering, energisparing), og samtidig installere CCS på de industriene som er vanskeligst å dekarbonisere fullt ut. Norge har en unik fordel – vi kan både være ledende på fornybar energi OG på CCS, som vi kan eksportere globalt.

"Vi trenger ikke velge mellom tradisjonell utslippskontroll og karbonfangst. Vi trenger begge, og vi må implementere både raskere enn vi gjør i dag."

Norges rolle

Norge er i en unik posisjon. Vi har allerede 100% fornybar elektrisitet, og vi har infrastruktur og ekspertise innen CCS. Vi kan være globale ledere på begge fronter – og verden trenger båe. Vårt forslag er: maksimalt fokus på tradisjonell utslippskontroll der det er mulig, og strategisk bruk av CCS på industriene der det er vanskeligst.

For klimaet betyr det at vi må slutte å debattere enten-eller, og begynne å implementere begge strategiene så raskt som mulig. Teknologien finnes. Investeringene finnes. Det som trengs nå er politisk vilje og handling.