Katt og smådyr — næring og kjæledyr i Norge
Hvordan blomstrer petindustrien?

Norsk petindustri sysselsetter tusenvis fra fôrproduksjon til dyrklinikker.
Norsk petindustri er en voksende næring. Fra fôrproduksjon til dyrlege-klinikker — her møter vi grunnerene som bygger industrien rundt kjæledyrene dine.
En stillegylden næring
Norske kjæledyr er blitt en seriøs næring. Mens mange tenker på hunder og katter som bare familiemedlemmer, er virkeligheten at millioner av kroner og tusenvis av arbeidsplasser står på spill. Fra små kattunger som selges på gård til dyrklinikkene som åpnes i større byer, er petindustrien en av Norges mest resiliente næringer.
Kjæledyrindustrien blomstrer fordi nordmenn elsker dyr. Både katter og hunder blir prioritert, og utgifter til dyrenes helse og velvære vokser hvert år. Under coronakrisen eksploderte markedet — mennesker som var hjemme, skaffet seg kjæledyr. Mange av disse dyrene forblir i hjemmene nå, selv etter pandemien.
Industrien spenner fra små, lokale forretninger til store, internasjonale konserner. En mann som driver dyrklinikk på Voss, og en stor dyrematfabrikk i Østfold som eksporterer til Sverige og Danmark, er begge del av samme industri. Fellestrækket er at de alle tjener på menneskers kjærlighet til sine kjæledyr.
Dyrematfabrikker — stillevolumet
Dyrematindustrien er den største delen av petindustrien. Norske fabrikker produserer fôr for millioner av katter og hunder, både for hjemmemarkedet og for eksport. Selskapene som Felleskjøpet og Petcare investerer store summer i fabrikkene sine for å holde seg på linje med etterspørselen.
Dyrematfabrikker er høyteknologiske anlegg med strenge kvalitets- og hygienestandarder. Ingrediensene blir analysert, og produksjonslinjene drives av automatiserte maskiner. Kvaliteten må være høy fordi folk ikke vil miste kjæledyrene sine på grunn av dårlig fôr. Det finnes også nisjenicher — allergivennlig fôr, økologisk fôr, og spesialistfôr for eldre dyr.
En stor dyrematfabrikk i Østfold sysselsetter over 100 mennesker. I hele Norge jobber flere tusen med dyrematproduksjon. Disse jobbene er relativt sikre fordi etterspørselen etter dyrmat er stabil året rundt.
Dyreklinikker — en vekstindustri
Dyreklinikker har spredd seg til selv små norske småbyer. Der kan være en eneste dyrklinikk som servert både små og store kjæledyr. I større byer finnes det flere spesialistklinikker — noen fokuserer på katter, andre på operasjoner, og atter andre på tannbehandling. Dyrleger er blant de mest ettertraktede yrkesgruppene i Norge.
For dyrelegens del betyr det lange utdanninger, høye kostnader, men også gode inntjening. En dyrlege tjener godt — gjennomsnittlig 700 000-900 000 kr per år. Dermed kan en dyrklinikk være en lukrativ forretning. Men det finnes også dyreklinikker drevet som ideelle organisasjoner eller kooperativer.
Etterspørselen etter dyrleger langt overskrider tilbudet. Universitetet i Oslo utdanner bare omkring 100-150 dyrleger hvert år, mens behovet er betydelig større. Dette gjør at dyrleger fra Filippinene, Sverige og andre land blir rekruttert til Norge. En trendforskyvning er at flere klinikker nå tilbyr 24/7-tjenester.
Tall og trender
Petindustrien i Norge vokser raskt. Her er de viktigste tallene som viser hvor stor næringen er.
Fra hobby til forretning
Vi møtte Siri Jensen, som startet sin egen dyrklinikk i Grimstad for fem år siden. «Det jeg så var at folk var villige til å gi mye for dyret sitt. En normal behandling hos oss koster 1 500-3 000 kr. Folket aksepterer det fordi de vil at dyret skal bli frisk. Jeg sjansen — åpnet klinikken min, og nå har jeg tre ansatte,» sier Siri.
"Folk er villige til å gi mye for dyret sitt. En behandling koster 1 500-3 000 kr og folk aksepterer det fordi de vil at dyret skal bli frisk."
Hva skjer videre i petindustrien?
Teknologi kommer til petindustrien. Intelligente fôrautomater som kan registrere hvor mye dyret spiser, blir mer vanlig. Telemedissin for dyr — der en dyrlege kan konsulteres via video — er under utvikling. Oppfinnerske jobber på smartkrage som kan måle hjerterytme hos hunden din. Alt dette vil gjøre det enklere å ta vare på kjæledyrene.
Også bærekraft kommer til industrien. Flere mennesker ønsker økologisk og bærekraftig dyrmat. Noen fabrikker eksperimenterer med insektbasert dyrmat, som er mer bærekraftig enn tradisjonelt kjøtt. Dette kan bli en stor trend på 2030-tallet.
For de som vurderer å starte en forretning, tilbyr petindustrien mange muligheter. Det trengs flere dyrklinikker i mindre byer, nye produkter for kjæledyr, og bedre digitale løsninger. Så lenge mennesker har kjæledyr, vil det være penger å tjene.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Katt og smådyr — næring og kjæledyr i Norge» om?
Norsk petindustri er en voksende næring. Fra fôrproduksjon til dyrlege-klinikker — her møter vi grunnerene som bygger industrien rundt kjæledyrene dine.
Hva bør du vite om en stillegylden næring?
Norske kjæledyr er blitt en seriøs næring. Mens mange tenker på hunder og katter som bare familiemedlemmer, er virkeligheten at millioner av kroner og tusenvis av arbeidsplasser står på spill. Fra små kattunger som selges på gård til dyrklinikkene som åpnes i større byer, er petindustrien en av Norges mest resiliente næringer.
Hva bør du vite om dyrematfabrikker — stillevolumet?
Dyrematindustrien er den største delen av petindustrien. Norske fabrikker produserer fôr for millioner av katter og hunder, både for hjemmemarkedet og for eksport. Selskapene som Felleskjøpet og Petcare investerer store summer i fabrikkene sine for å holde seg på linje med etterspørselen.
Hva bør du vite om dyreklinikker — en vekstindustri?
Dyreklinikker har spredd seg til selv små norske småbyer. Der kan være en eneste dyrklinikk som servert både små og store kjæledyr. I større byer finnes det flere spesialistklinikker — noen fokuserer på katter, andre på operasjoner, og atter andre på tannbehandling. Dyrleger er blant de mest ettertraktede yrkesgruppene i Norge.
Hva bør du vite om tall og trender?
Petindustrien i Norge vokser raskt. Her er de viktigste tallene som viser hvor stor næringen er.
Hva bør du vite om fra hobby til forretning?
Vi møtte Siri Jensen, som startet sin egen dyrklinikk i Grimstad for fem år siden. «Det jeg så var at folk var villige til å gi mye for dyret sitt. En normal behandling hos oss koster 1 500-3 000 kr. Folket aksepterer det fordi de vil at dyret skal bli frisk. Jeg sjansen — åpnet klinikken min, og nå har jeg tre ansatte,» sier Siri.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





