Fra Levant til Norge — Kebabens erobring

En grill, kjøtt på spid, og en drøm

Det var noe magisk som skjedde i norske gater i 1980-tallet og 1990-tallet. Plutselig var det små butikker som het «Kebab Palace» eller «Shawarma House» som åpnet på hjørnene av norske byer. Det kom fra Levanten — området omkring Syria, Libanon, Palestina — et kjøkkenet som hadde eksistert i hundrevis av år, men som var helt nytt for de fleste nordmenn. I dag er kebab såpass integrert i norsk matkultur at mange unge mennesker oppvokst med det og tenker at det er «norsk mat». Det er det ikke — men det er blitt norsk på en helt annen måte.

Fra Tyrkia til Europa — en vandring

Kebab og shawarma har egentlig røtter langt tilbake. Ordet «kebab» stammer fra arabisk og betyr ganske enkelt «stekt kjøtt». Men formen vi kjenner den i dag — med kjøtt på spid som roteres foran en varme og skjæres av lag for lag — er en tyrkisk innovasjon fra omkring 1600-tallet. Shawarma er den arabiske versjonen, som ble populær på 1950-tallet og 60-tallet. Både Tyrkia og arabiske land sendte migranter til Vest-Europa i 1970- og 80-tallet, og med dem kom kjøkkenet. I Tyskland fant italieneren Mehmet Tayfa opp «Döner kebab» — en variant som gjorde det mulig å spise kebab fra en lommebrød, noe som gjorde det til veritabel gatekjøkken. Det tok av.

Tall og trender

Norges første kebab — eller var det shawarma?

Det er vanskelig å fastslå nøyaktig når den første kebab-restauranten åpnet i Norge, men de fleste kilder peker på Oslo i midten av 1980-tallet. En levantinsk innvandrer fant ut at nordmenn — som ikke hadde så spennende matkultur før — var veldig interessert i dette. Det var enkelt å lage, det var billig, og det smaket veldig godt. Etterhvert spredt det seg fra Oslo til Bergen, Stavanger, Tromsø — overalt. I dag finnes det små kebab-restauranter selv i småbyer med bare noen tusen innbyggere. Og prisen? Den er fortsatt et av hovedpunktene — en kebab koster omlag det samme som en pizza, men med mer kjøtt og grønnaker.

"Kebab gjorde at vanlige mennesker kunne spise godt mat uten å bruke formue. Det er ikke sexy mat, men det er dyp mat."

Den kalde sanningen om kebab

Vi må være ærlige: kebab er ikke det sunneste valget. Kjøttet er ofte fett, sausen er full av kalori, og porsjonen er stor. En kunnskapsansvarlig i Helsedirektoratet en gang slått fast at en gjennomsnittlig kebab med alle tilbehør inneholder cirka 900-1200 kalori — nesten hele dagskravet for mange mennesker. Og det gjøres ingenting for å skjule det. Men det er ikke kebabens feil alene — det er true for alt gatekjøkken som skal være billig og smakfull. Problemet er at nordmenn nå spiser så mye kebab at det har blitt et helseproblem. Langt flere tilfeller av overvekt blant ungdom er korrelert med økt kebab-konsum. Så kebab har løst et problem — det å få rimelig mat — mens det har skapt et nytt.

Fra Levant til Norge — en kjærlighetshistorie

Kebab er ikke norsk mat, men det er blitt en del av norsk kultur. Det forteller noe om hvordan mennesker beveger seg, hvordan kulturer blandes, og hvordan mat kan være et språk som trenger ingen oversettelse. En norsk tenåring i dag som spiser kebab etter fotballtrening, vet ikke at han eller hun er del av en større global historie — en historie som startet i Levanten for hundrevis av år siden, reiste til Tyrkia, så til Tyskland, og til slutt til Norge. Og dessuten — det er en god kebab. Det er det som betyr noe.