Keltisk og nordisk mytologi: Alvenes hemmeligheter på begge sider

To kulturer, to syn på åndeverdenen

Både keltisk og nordisk mytologi kommer fra gamle europeiske kulturer som levde før kristendommen. Begge systemene inneholder vesener – overnaturlige vesener som lever ved siden av mennesker, som har egne lover og som kan både hjelpe og skade mennesker. Men alvene i den keltiske verden og alvene i den nordiske verden er faktisk veldig annerledes.

I keltisk mytologi, spesielt fra Irland og Skottland, var alvene (som ofte blir kalt «fairies», «sidhe», eller «the good people») små eller menneske-storlekseiske vesener som var ofte vakre og hadde magiske krefter. De levde i «fæer-tus» eller «underjordiske keiserriket» og de kom inn i menneskers verden på bestemte tider av året.

I nordisk mytologi var alvene – både «álfar» (lys-alvene) og «dökkálfar» (mørk-alvene) – også magiske vesener, men de var kanskje ikke like godt definert som i keltisk mytologi. De levde i «Alfheim» og var en helt egen art, mindre menneskelige enn guder men kanskje i samme rangering som dem.

Keltiske alvene: Magiske og farlige

I keltisk tradisjon var alvene, eller «the Tuatha Dé Danann» som de kalles i irsk mytologi, en helt tidligere «folk» som ble fortreng av mennesker. Da mennesker kom til Irland, ble alvene dyttet ned under jorden og ble en undersjordisk folk. Men de forble mektig og farlig – folk trodde at alvene kunne stjele mennesker, forhekse dyr, og ødelegge avlinger.

Keltiske alvene var vakre – veldig vakre – men også uberegnelige. De kunne av og til vise seg til mennesker som kjønne jenter eller vakre gutter, og hvis du var uheldig nok å bli forelsket i en alv, kunne du bli tatt til alv-riket og aldri returnere. Eller du kunne komme tilbake, men bare etter at mange menneske-år hadde gått, og du ville ha aldret mens verden hadde gitt videre uten deg.

Keltiske alvene hadde også høytider – særlig Beltane og Samhain (nå kjent som Halloween) – når grensen mellom menneske-verden og alv-riket ble tynnere og alvene kunne bevege seg fritt inn og ut av menneskers verden. På disse dagene måtte mennesker være veldig forsiktige for å ikke bli fanget eller trukket inn i alvenes verden.

Nordiske alvene: Mindre kjent, men like magisk

I nordisk mytologi er alvene mindre kjent enn guder eller troll, men de var lik viktig i det spirituelle systemet. De nevnes lite i de gamle kildene, men det vi vet er at det var minst to typer: Lys-alvene som levde i Alfheim (en av de ni verden), og Mørk-alvene som levde under jorden. Noen kilder antyder at Lys-alvene var fine, mens Mørk-alvene var mere knudrete.

Nordiske alvene var kanskje ikke like «human-shaped» som keltiske alvene. De virker mer som rene magiske entiteter – spirituelle vesener snarere enn små mennesker. Men de hadde også makt over menneskers liv – de kunne helbrede eller skade, de kunne hjelpe eller hindre.

Det interessante er at nordiske alvene gradvis ble blandet med kristne ånder og nisser under kristendommens inntreden. Nisser som vi kjenner fra norsk folklore – små vesen som lever på gården – er kanskje egentlig en blanding av nordiske alvene og kristne hus-ånder. De har samme rolle som alvene hadde: de kan hjelpe gården din eller gjøre problemer hvis de ikke blir behandlet med respekt.

Tall og trender

Interesse for keltisk og nordisk mytologi har økt enormt i de siste årene, spesielt blant unge mennesker. Fantasy-litteratur, TV-serier, og musikk basert på disse tradisjonene har gjort at moderne mennesker igjen tar interesse i disse gamle systemene.

Møt en mytolog som forsker på både tradisjonene

Dr. Sarah O'Brien fra Trinity College Dublin forsker på både keltisk og nordisk mytologi. Hun har brukt år på å sammenligne de to tradisjonene.

"Det som fascinerer meg er hvordan begge kulturer hadde behov for å forstå verden utenfor det mennesket kunne se eller kontrollere. Alvene – eller whatever du kaller dem – representerer den delen av virkeligheten som er magisk, ukjent, og potensielt farlig. Både kelter og nordmenn hadde respekt for disse vesener, og de forstod at man måtte holde seg venner med dem for at alt skulle gå bra."

Likheter og forskjeller mellom keltiske og nordiske alvene

Både keltiske og nordiske alvene er overnaturlige vesener som lever ved siden av mennesker. Begge handler om krefter som mennesket ikke helt kan kontrollere. Begge kulturer respekterte alvene og var klar på at man måtte oppføre seg ordentlig rundt dem.

Men det er også store forskjeller. Keltiske alvene virker mer «human-shaped» og mer involvert i menneskers liv. De stjeler mennesker, de gifter seg med mennesker (og produserer hybrid-barn), de har komplekse sosiale strukturer. Nordiske alvene virker mer abstrakt, mer som reine magiske kraft snarere enn folk med egne society.

Keltiske alvene er også typisk penere og mer attraktive i folklore, mens nordiske alvene er mer nøytral beskrevet. Og keltiske alvene har særlige dager (Beltane, Samhain) når de er særlig aktive, mens nordiske alvene virker å være aktive hele tiden.

Alvene i dag: Fortsatt levende mytologi

Selv om vi i dag vet at alvene ikke finnes som spirituelle vesener som man før trodde, lever mytologien videre. Mennesker fortsetter å fortelle historiene om alvene, både keltiske og nordiske. Fantasy-forfattere som Tolkien brukte alvene som inspirasjon for sine karakterer (selv om Tolkiens alvene er hans egne oppfinnelse, ikke en direkte kopiert tradisjon).

Det finnes også mennesker i dag som praktiserer «asatru» eller «neopaganism» – de forsøker å gjenopplive eller gjenskape de gamle religionene. Noen mennesker gjør rituelle, ofringer og andre praksis basert på hva de tror var de gamle tradisjonene. Dette viser at selv moderne mennesker blir fascinert av de gamle verden og ønsker å forbinde seg med den.

Så alvene – både keltiske og nordiske – fortsetter å leve videre i menneskers fantasi. De representerer noe vi alltid har trengt: en forklaring for det som ikke er forklart, en måte å respektere det som er større og kraftigere enn oss, og en påminnelse om at verden er mer mystisk enn det som møter øyet.