Klimasoner i verden — tilstand og påvirkning

Klimazonene — jordens naturlige deling

Hvis du tegner linjer rundt jorden basert på temperatur og nedbør, får du klare mønstre. Disse mønstrene kalles klimasoner, og de bestemmer alt fra hvilken slags planter som vokser hvor til hvor mennesker kan leve komfortabelt. De fem hovedklimazonene er tropisk, subtropisk, temperert, subpolar og polar.

Klimazonene skyldes hovedsakelig solinnstrålingen — hvor langt fra ekvator du er bestemmer hvor varmt det blir. Men det er ikke så enkelt; havstrømmer, fjellkjeder og atmosfærisk sirkulasjon påvirker også. Derfor har vi både ørken og regnskog på samme breddegrad.

Den tropiske sonen — varmt og vått

Fra ekvator til omtrent 23 grader nord og sør, finnes den tropiske klimasonen. Her finnes temperaturen hele året mellom 18 og 25 grader Celsius, og det regner mye og jevnt. Denne sonen er hjemmet til regnskog, dyriske mangfold og over en tredjedel av verdens befolkning.

Tropene gir naturen uhør tilførsel av energi gjennom sollys. Derfor blomstrer livet her som ingen annen plass på jorden. Samtidig er den tropiske sonen sårbar for klimaforandringer — små endringer kan få enorme konsekvenser for økosystemene og menneskene som lever der.

Tall og trender

Klimazonene dekker jorden på en meget spesifikk måte.

Den tempererte sonen — nordmennenes hjemsted

Nord og sør for de subtropiske zonene ligger den tempererte sonen, som strekker seg fra omkring 35 til 55 grader bredde. Norge ligger helt i det nordre tempererte belte. Her varierer temperaturen betydelig med årstidene — varme somre og kalde vintrer.

Den tempererte sonen er stedet hvor de fleste mennesker på jorden lever. Amerikas østkyst, Europas midtdeler, og det østlige Asia er alle tempererte områder. Dette skyldes at klimaet er stabilt nok for stabil matproduksjon, men varmt nok til at mennesker trivs året rundt.

I den tempererte sonen opplever vi klare årstider med løvfellende skoger og diversifiserte økosystemer. Været er uforutsigbart sammenlignet med tropene, med storm og ekstremvær som kan oppstå raskt.

Fra fagfolk som studerer klima

Vi snakket med en klimaforsker.

"Klimasonene beveger seg. De strekker seg ikke lenger nord- og sydover som før. Det er et klart tegn på globale temperaturfokuser."

Hvordan klimazonene påvirker oss — i dag og i morgen

Klimazonene bestemmer hvor vi kan dyrke mat. Hvis zonene skifter, må vi finne nye måter å mette verden på. Vi ser allerede tegn på dette i Nord-Afrika og Sør-Asia, hvor tørke er en økende trussel.

De bestemmer også hvor mennesker kan bo komfortabelt. En varmere verden betyr at flere må flytte eller tilpasse seg ekstremvær. Det er allerede skjedd — store migrasjonsbølger skyldes delvis klimatiske årsaker.

For Norge betyr et varmere klima at vi får mer nedbør, mindre snø, og endrede økosystemer. Fjellverdenen vår forandrer seg. Samtidig er det også muligheter — nye matteknikar, nye næringer og nytt potensiale.