Klimasoner rundt omkring verden — hva Former Vår Planet

Hvorfor verden ser så ulik ut — klimasonen ditt svar

Hva er det som gjør at noen deler av verden er frodige jungler full av liv, mens andre er steinete ørkenlandskap hvor ingenting ser ut til å vokse? Hvorfor har noen steder korte, milde somre mens andre har lange, brennende hetebølger? Svaret ligger i klimasoner — breie striper rundt jordkloden som bestemmer været og dermed livet i hver region.

Klimasoner dannes primært av hvor mye sollys en region mottar. Områder nær ekvator mottar mer direkte sollys hele året, mens områdene nær polene mottar mindre. I tillegg påvirker havstrømmer, bergkjeder og kontinentalitet (hvor langt fra hav) klimaet. Sammen skaper disse faktorene fem gjenkjennelige klimasoner som vi finner på hele planeten.

For barn og unge som lærer om verden, er forståelsen av klimasoner nøkkelen til å forstå hvorfor mennesker lever hvor de gjør, og hvorfor dyr og planter er så ulik fra sted til sted.

Tall og trender

Klimasoner dekker hele jordkloden og påvirker alt fra jordbruk til dyreliv.

De fem hovedklimazonene — en kort reise rundt verden

La oss ta en kort reise gjennom hver klimasone. Ved ekvator finner vi den **tropiske sonen**, preget av konstant varme, høy fuktighet og kraftig nedbør. Her vokser regnskog og leverer cirka 50% av verdens biodiversitet. Litt lenger nord og sør finner vi **subtropisk sone**, som er varmere og tørrere — her finnes mange av verdens ørkenlandskap som Sahara og Kalahari. Enda lenger, i en **temperert sone** (hvor Norge ligger), får vi fire årstider med moderat temperatur. Lenger mot polene finner vi **subarktisk sone**, med lange, kolde vintre og kort sommer, fulgt av selve polregionene — den **arktiske og antarktiske sonen** — med Is og ekstrem kulde.

"Klimasoner er som Jordens eget system for å distribuere varme og vann. Hvis man forstår dem, forstår man hvorfor verden ser slik ut som den gjør."

Tropisk — det grønneste på Jorden

Den tropiske sonen ligger rundt ekvator hvor solstråling er sterkest. Her er det varmt hele året (gjennomsnitt over 20 °C), og det er massiv nedbør, spesielt under «regnsesongen». Dette skaper ideelle forhold for plantevekst — og dermed for dyreverden. Regnskoger her huser halvparten av verdens dyrearter, selv om de bare dekker omkring 6% av Jordens overflate.

For mennesker er tropen hjemmet for over halvparten av verdens befolkning. Landbruk florerer i tropisk klima, selv om kreft og tropiske sykdommer som malaria er utfordringer.

Temperert — hvor de fleste nordmenn lever

Den tempererte sonen — hvor Norge ligger — er definert av at den har alle fire årstider og at temperaturen svinger betydelig mellom vinter og sommer. Her ligger noen av verdens mest befolkningsrike områder som Nord-Amerika, Europa og deler av Asia. Mennesker blomstrer i temperert klima fordi det gir både tid til vekst om sommeren og hvile om vinteren.

Tempererte skogs som det norske furuog graneskogene er både biodiversitetsriktig og veldig verdifulle for menneskesamfunnet som kilde til tømmer, dyreliv og rekreasjon.

Polene — extremt liv ved Jordens grenser

Polregionene — Arktis rundt Nordpolen og Antarktis rundt Sydpolen — er blandt de mest ekstreme stedene på Jorden. Her er det kullde så hard at temperaturer kan falle til -60 °C eller under. Likevel har livet funnet måter å eksistere her: isbjørner, seler, og pingviner er alle tilpasset disse vilkårene. For mennesker har de arktiske områdene alltid vært utfordrende å bo i, selv om mennesker som samer, inuitter og andre arktiske befolkningsgrupper har gjort det i tusenvis av år.

I dag er polene gjenstand for intens vitenskapelig interesse fordi endringer her — som smeltende is — påvirker hele planeten.